Geofunn: Lihesten

by Atle Rotevatn

Geologisk forklaring av lokaliteten

De vestnorske devonbassengene har alltid fascinert meg ? grunnene er flere. For det første bærer de vitne om monumentale hendelser i norsk geologisk historie, nemlig nedbrytningen av Den kaledonske fjellkjeden. For det andre er forståelsen av devonbassengene nært knyttet til forståelsen av hvordan høytrykksbergarter (som f.eks. eklogitt) har blitt bragt til overflaten på spektakulært vis. Og sist, men ikke minst, inneholder bassengene store mengder konglomerater ? kongen over alle sedimentære bergarter.

Lihesten utgjør en del av Solundbassenget, et av flere devonbassenger langs vestlandskysten (se Landet blir til, NGF 2006, Kap 7: Fjellkjeden går til grunne). I motsetning til Hornelenbassenget lengre nord, som inneholder store mengder sandsteiner, er Lihesten dominert av konglomerater.

Dannelsen av alle disse bassengene er nært knyttet til en av de viktigste hendelsene i norsk geologisk historie. Kollisjonen mellom det europeiske og amerikanske kontinentet skjedde i flere faser gjennom silur og devon og førte til dannelsen av den mektige fjellkjeden som mange har sammenlignet med dagens Himalaya.

Mot slutten av og etter Den kaledonske fjellkjededannelsen fikk tæring av vær og vind overtaket på det veldige terrenget, og enorme sedimentmengder ble transportert ut av området. Dette sammenfalt med kollaps og strekning av fjellkjeden, og en del av erosjonsproduktene ble fanget i lokale, forkastningskontrollerte bassenger (intramontane bassenger). Lihesten utgjør en del av et slikt basseng.

Konglomeratene vi finner på Lihesten skriver seg altså fra materiale som er slitt bort fra de mektige kaledonske fjellene og avsatt i Solundbassenget.

De flotte konglomeratene vi finner ved Lihesten er både vakre og fascinerende. Om man ikke tar den luftige turen opp på selve Lihesten, kan man jukse litt og kikke på konglomeratet i rasblokker langs veien og fjordene rundt fjellet. Konglomeratet er til dels svært grovkornet med en variert sammensetning av boller som hver forteller sin historie, fra felsiske gneisboller til boller av ultramafisk opprinnelse. Konglomeratet er dessuten svært fotogent og egnet til å få selv den mest hardbarkede geolog til å gråte en skvett av glede.

Om man ikke har fått nok, så er det interessant å se på den underliggende Nordfjord-Sogn-skjærsonen med flotte skjærindikatorer i området mellom Lihesten og Lavik. Tidligere trodde geologene at dette var en skyvesone, men i løpet av 1980-tallet forstod de at vi har å gjøre med en gedigen ekstensjonsskjærsone som har sin del av ansvaret for å bringe eklogitter, dannet på 50-150 kilometers dyp, opp i dagen hvor du og jeg kan se på dem. Men det får bli en annen gang. God tur!

Turbeskrivelse

Kjør til Lavik i Sogn (fra Bergen, følg E39 nordover og ta ferga Oppdal-Lavik). Ta til høyre ved Lavik (utover fjorden) og følg riksvei 607 til Hyllestad. Fra Hyllestad er det fantastisk utsikt til Lihesten. Denne utsikten er verd turen i seg selv, men om du vil opp på Lihesten, ta da til venstre i Hyllestad og følg skilting mot Lihesten/Risnes/Hovland. Etter ca. 3,5 km ta til høyre til Lekva/Lihesten. Etter noen hundre meter er det parkeringsplass hvor stien til Gygrekjeften (710 m o.h.) begynner (Nipestien). Dette er en bratt rute med litt klyving hvor tau er lagt ut på de verste partiene. En noe lettere rute er Hovlandstien (til Risnesnipa 776 m o.h.), som går opp fra Hovland ca. 3 km lenger inn i Lifjorden. Der er det mulig å gå opp Nipestien til Gygrekjeften, fortsette til Risnesnipa og returnere via Hovlandstien til Hovland. Dette er en full dagstur som man bør beregne 5-7 timer på.