Geofunn: Rognstranda

by Gea Norvegica Geopark

Geologisk forklaring av lokaliteten

Vi kan se tydelig forskjell på strukturen i bergartene. I brattkanten øst for stranda går lagdelingen horisontalt, og steinen er oppsprukket og porøs, mens svabergene på vestsiden har vertikale striper og er mye hardere. I den bratte kanten mot øst ser man kalkstein og skifre fra sen kambrium til ordovicium, og lenger øst ligger enda yngre bergarter oppå disse. Disse bergartene tilhører det geologiske området som kalles Oslofeltet, som slutter akkurat her. De lave svabergene mot vest er av prekambrisk alder. Dette er gneiser som er mer enn 500 millioner år eldre enn kalksteinen og skifrene.

Bergarter som dem vi ser i brattkanten må tidligere også ha dekt gneisene i vest, men her har de blitt erodert bort. Grunnen til at lagrekken som Oslofeltet består av ble bevart, er at området sprakk opp under sein karbon og perm i det som kalles Osloriften, og noe av datidens overflate sank ned og ble beskyttet mot erosjon på overflaten. I denne prosessen ble lagene skråstilt, her med helling mot øst. Osloriften ble dannet da alle kontinentene var samlet i superkontinentet Pangea, som til slutt måtte begynne å sprekke opp. Mye vulkansk aktivitet gjorde at det i dag er lava og dypbergarter i området. I lagrekken ligger disse oppå kalksteinen og skiferne vi ser i brattkanten. Oppsprekkingen stanset, og en ny sprekk ble etter hvert dannet der Atlanterhavsryggen er i dag. Dermed ble det heller denne som skilte de to nye kontinentene.

Kalksteinen vi ser i brattkanten ble dannet på havbunnen under sen kambrium og ordovicium. På den tiden var landområdet vårt dekket av et grunt hav, der det sydet av liv. Mange dyr og planter i dette havet hadde kalkskall, og kalk fra døde organismer er blitt til kalkstein. I kalksteinen finner vi mengder av fossiler. Trilobitter, graptolitter, sjøliljer og blekkspruter er vanlige. Havet steg og sank i denne perioden, og sirkulasjonsforholdene endret seg. Dette ga ulike sedimentasjonsforhold og livsbetingelser, noe som reflekteres i steinens lagdeling med vekslende innhold av leirskifer, sand og kalkrester.

Årsaken til brattkanten er at vi nederst i fjellveggen finner sprø alunskifer. Oppå denne ligger det hardere bergarter. Alunskiferen ble erodert raskere enn lagene oppå, og overhenget som sto igjen raste ned. Så lenge de eroderende kreftene (isbreer, elver, bølger) fjernet rasmaterialet og fikk tilgang til å erodere alunskiferen, fikk prosessen fortsette og skrenten trakk seg østover.

Gneisene vest for stranda har vært dypt nede i jordskorpa under store kontinentkollisjoner. De ble utsatt for høyt trykk og høye temperaturer, og dermed omdannet. De forskjellige mineralene i den opprinnelige bergarten ble delvis smeltet og deretter dratt ut da kontinentene presset mot hverandre. De dekorative stripene vi ser er resultatet. Istider har kommet og gått siden den gang. De har tæret ned flere kilometer med steinmateriale og etterlatt en glatt overflate der strukturene i steinen kommer tydelig fram.

Turbeskrivelse

Rognstranda ligger i Bambles skjærgård nær Langesund, og er lett tilgjengelig fra E18. Ta av på Tangvallveien ved skilt mot geopark, og følg dette videre inn Rognsveien. Siste avkjørsel til venstre er skiltet med campingplass. Det er parkeringsplass, toaletter, grillplass, tilrettelagt badeplass for handikappede og mange informasjonsskilt om geologien på stedet. Det er også campingplass her.

Kartlenke

Lenker

http://geanor.no/nor/Geolokaliteter/Bamble/Rognstranda

Stikkord

Oslofeltet, Osloriften, prekambrium, kambrium, ordovicium, karbon, perm, kvartær, istid, kalkstein, skifer, gneis.

Lenker

http://geanor.no/nor/Geolokaliteter/Bamble/Rognstranda

Stikkord

Oslofeltet, Osloriften, prekambrium, kambrium, ordovicium, karbon, perm, kvartær, istid, kalkstein, skifer, gneis.