Geofunn: Slottsfjellet

by Halfdan Carstens

Geologisk forklaring av lokaliteten

Tårnet på Slottsfjellet ble reist i 1888 på privat initiativ som et minnesmerke i forbindelse med Tønsberg bys tusenårsjubileum. Det er et utkikkstårn i stein med Bjørnstjerne Bjørnsons innskrift: «871-1871 Maa Byen som paa Tunet staar, faa blomstre nye Tusind-aar» og kongesignaturene «Haakon R 1. august 1906», «Olav R 1. juli 1958» og «Harald R. 9. mars 1992». Kilde: Wikipedia

Slottsfjellet består av rombeporfyr. De store krystallene, rombene, består av en spesiell feltspat som kalles anortoklas, men er sonert med plagioklas i kjernen og kalifeltspat ytterst. Den finkornige grunnmassen består for det meste av alkalifeltspat, jern-titanoksider og apatitt.
Kilde: geoportalen.no

Rombeporfyr er karakterisert av lyse, store krystaller i en mørk, ofte brunlig og rødlig finkorning grunnmasse. Til sammen er det bortimot 50 forskjellige typer rombeporfyr fra forskjellige utbrudd. De fleste er kartlagt i indre Vestfold. Rombeporfyr er en dagbergart eller en gangbergart. Det betyr at den har størknet i dagen etter vulkanutbrudd hvor lava har strømmet ut på overflaten. I dette tilfellet er det grunnmassen som har størknet i dagen, mens de store krystallene (rombene) størknet i dypet. Rombeporfyr er dagbergarten til larvikitt og har samme sammensetning som denne.

Turbeskrivelse

Slottsfjellet ligger rett ovenfor Tønsberg sentrum. Kort spasertur.

Kartlenke

Lenker

Wikipedia om Slottsfjellet. 

Stikkord

Rombeporfyr

Lenker

Wikipedia om Slottsfjellet. 

Stikkord

Rombeporfyr