Geofunn: Steinbruddet i Eidskog

by Tormod Sæther

Geologisk forklaring av lokaliteten

I Eidskog, sør for Kongsvinger, dypt inne i skogen, ligger et steinbrudd som har levert polert fasadestein til en bankbygning inne i Oslo.

Børli består av de to småbrukene Oppistun og Nestuen. Dikteren Hans Børli (1918-1989) trådde sine barnesko i Oppistun, mens Kirsten vokste opp i Nestuen. Avstanden mellom våningshusene på disse småbrukene er bare ca. 100m. Hans Børlis barndomshjem brant dessverre ned i 1969, men den gamle låven står der fortsatt.

Steinbruddet ligger i en skrent ned mot sjøen Store Børen, rett bak låven på Oppistun. Det var drift i steinbruddet i 1938 og 1939, og seks arbeidere jobbet der. De hadde alle kost og losji hos hennes foreldre i Nestuen.

Utsprengning av steinblokkene foregikk hovedsakelig i sommerhalvåret, men steinbruddet ligger i en bratt skrent ned mot Store Børen, og det var umulig å hente steinblokkene med bil på sommerføre. Blokkene ble derfor fraktet med en liten lastebil om vinteren mens isen var sterk nok. En del tungt utstyr ble også kjørt fram på isen. Det ble bygd ei kombinert smie, verksted og lagerskur like ved steinbruddet. Alle bygningene er i ettertid revet.

I bruddet jobbet tre arbeidere fra Larvik-kanten. Steinindustrien har lange tradisjoner i Vestfold, så det var nok derfor disse tre som hadde den nødvendige fagkunnskapen om hvordan steinblokkene skulle sprenges ut. Lorentsen håndterte bormaskinen, en stor kompressor. Han måtte plassere borehullene riktig slik at alle steinblokkene ble av lik, rektangulær størrelse. Erling Pettersen var smed og hadde ansvaret for at borene var skarpe. Han jobbet i en verkstedbygning som ble satt opp i nærheten av steinbruddet. Rudolf Jørgensen assisterte der det var behov.

De tre andre arbeiderne kom fra Oslo, og deres hovedoppgave var å transportere ut stein. Lyder Renholdsen var sjåfør på en liten lastebil som transporterte steinblokkene én og én ned til Buåa stasjon på Vestmarka. Herfra gikk de videre med jernbane til Grønseth steinsliperi i Oslo. Kristian Moen og Ola Vinter assisterte ved på- og avlessing. Det ble brukt et taljesystem montert på stokker som minnet om en stubbebryter. Isen på vannet fungerte som veg både for tungt utstyr til steinbruddet og for utkjøring av steinblokker.

Lokal arbeidskraft ble ikke benyttet, verken i steinbruddet eller til transport, og dette bidro nok til at det raskt ble kastet et glemselens slør over steinbruddet ved Børli. Men i sinnet til ei lita jente levde minnene om aktiviteten i steinbruddet videre.

Ved Grønseth steinsliperi ble steinblokkene skjært opp i skiver på ca. 120 x 70 cm og deretter polert.

De polerte steinskivene fra Børli ble brukt til å kle første og andre etasje av en bankbygning som lå på hjørnet mellom Torggata 2 og Linaaes gate, like bak Glassmagasinet, i Oslo.

Trives på gabbro

Det er påfallende hvor frodig og variert floraen er i tilknytning til de gamle jordene og utslåttene rundt Oppistun og Nestuen på Børli. De blomsterrike engene står frem som en fargerik oase mot den tilgrensende monotone barskogen. Dette har uten tvil sammenheng med den mørke gabbrobergarten som ligger i området. Kanskje grensen til barskogen også er grensen til den omkringliggende gneisen?

Bergarter av gabbrofamilien regnes som basiske, og forvitringsproduktene gir, i likhet med kalk, et basisk jordsmonn, noe mange planter trives godt i. I tillegg har gabbrobergarter en svært variert sammensetning av ulike grunnstoffer, noen av dem kun sporstoffer, men likevel viktige for mange planter.

Gabbrobergarter er relativt lettløselige. De avgir lett næringsstoffer til jordsmonnet, i form av ioner oppløst i vann, og fra dette kan plantene suge det opp i rotsystemene. For berggrunnsgeologer er det et velkjent fenomen å observere en oppblomstring i floraen der det finnes bergarter av gabbrofamilien.

Trengte seg opp fra dypet

Det store bergartskomplekset over sørøstlige del av Norge, som Eidskog er en del av, består av omvandlede bergarter som vi med en fellesbetegnelse kaller gneis. De er foldet sammen i et komplisert mønster som et resultat av sammenpressinger i jordskorpa.

Litt forenklet kan vi si at overflatebergartene i Eidskog representer rota av en gammel fjellkjede som er ca. 1,5 milliarder år gammel. Det er en del av grunnfjellet i Norge.

Den mørke gabbrobergarten i steinbruddet ved Børli kan regnes som en lokal smeltebergart. Det betyr at den er størknet fra en smeltemasse som har greid å trenge seg oppover i jordskorpa omtrent samtidig med at fjellkjeden ble dannet.

setinbruddet464.jpg

Steinbruddet ved Børli. Uthuset i Oppistun, der dikteren Hans Børli vokste opp, skimtes til høyre.
Foto: Tormod Sæther

Oppdatert: 12.06.2012 14:27
av Ingvild Carstens