Geofunn: Træna

Geologisk forklaring av lokaliteten

De fleste øyene i Træna er flate og lave og ern del av den karakteristiske strandflaten langs Helgelandskysten. Her er glattskurt berg, lyngheier og beiteenger. Berggrunnen består dels av kambrosiluriske skifre og gneiser, og dels av litt yngre granitter som trengte opp i jordskorpen under den kaledonske fjellkjedefoldningen. De harde granittene setter sitt sterke preg på landskapet ved de flotte fjellene på Sanna: Trænstaven, Breitind og Mjåtind, som gir Træna dens kjente, karakteristiske profil. 

En strandflate er en landskapsform som er vanlig langs Norges kyst fra Ryfylke til Vest-Finnmark. Strandflaten er en erosjonsflate, slakt skrånende fra 60-70 moh. til 30-40 m under dagens havnivå. Bredden varierer fra noen få km til nær 50 km utenfor kysten av Sør-Trøndelag og på Helgeland. Strandflaten regnes å være dannet gjennom de siste 5-10 mill. år ved en samvirkning av frostforvitring, bølge- og iserosjon.

Træna er også berømt for en rekke viktige arkeologiske funn. På Sanna er det mange huler som brenningen gravde ut i svakhetssoner i fjellet i perioder da havet stod høyere på øyene enn i dag. I alt er det registtrert 19 huler. Den mest kjente er Kirkehelleren, 45 meter dyp, 20 meter bred og 30 meter høy. Her ble det før krigen gravd ut et 3,5 meter tykt kulturlag/avfallslag som gikk helt tilbake fra eldre steinalder og frem til jernalderen.

Turbeskrivelse

For å komme ut til Træna må du ta båt. Det går hurtigbåt fra Sandnessjøen og Stokkvågen til Lovund og Træna to ganger daglig.  

Kartlenke

Lenker

Strandflate

Geoportalen: Strandflaten

Stikkord

Strandflate, kambrosilur

Lenker

Strandflate

Geoportalen: Strandflaten

Stikkord

Strandflate, kambrosilur


 
 

Geofunn i nærheten