Geofunn: Verdalsraset

by Fylkesgeolog Ole Sivert Hembre

Geologisk forklaring av lokaliteten

Natt til 19. mai 1893 ble Verdal rammet av norgeshistoriens mest tragiske skredulykke i moderne tid. 55 millioner kubikkmeter masse rant ut og oversvømte hele bygda. Tre kvadratkilometer grunn i flere meters tykkelse, 105 gårder, tusenvis av dyr og 116 mennesker forsvant i leirmassene. Det befant seg 250 mennesker i rasområdet da skredet gikk.

Etter en nedbørsrik vinter hadde Verdalselva vært flomfull flere ganger den våren. Like etter midnatt begynte skredet ved Hagamarka, ca. to kilometer øst for Stiklestad. Kvikkleira ble til flytende væske, og raset tok med seg gården på Melbynesset hvor 5 mennesker omkom, og gården på Haganeset hvor 4 barn omkom, mens kona så vidt berget seg.

Raset demmet opp elva til 8-10 meters høyde, men det tok ikke mange minuttene før demningen brast og gravde opp et stort stykke av landskapet. Også dette kom til å sperre elva. Få minutter senere gikk det største skredet. Det antas at det hadde en hastighet på 60 km/t. Det oversvømte fullstendig de nedre delene av Verdalen mot Verdalsøra.

Ikke lenge etter nådde nyheten om at Verdalen var ødelagt ned til Levanger, og da ble det straks stor virksomhet i den lille byen. Selv om det var få som hadde telefon, ble det raskt klart at ulykken var av et enormt omfang. Hjelp ble derfor organisert fra hele Innherred. Kavaleristene fra Rinnleiret beskrev at det var full panikk i Verdalsøra. Elva var borte, og de fryktet nye ras. Da de kom fram til prestegården ved Stiklestad, fikk de se et blåsvart krater, flere kilometer i diameter, og med 40-50 meter høge rasmeler. I selve krateret fantes det ikke spor av en eneste bygning. Men lengre ned, mot Verdalsøra, lå ruinene av et titalls hus, gårder og bygninger. I mellom lå alle de døde menneskene.

Det ble etter hvert klart at 112 mennesker ble drept i selve skredet, mens de siste fire døde av skadene de ble påført.

Et karakteristisk trekk ved rasområdet er at det lå 10 til 15 m med grus over leira. Leira var kun synlig i bekkedalene og nede ved elva.

Til minne om raset er det reist en bauta på sørsiden av dalen (), like ved mellomriksveien RV 72. På samme sted er det oppsatt informasjonstavle med pekere ut mot raset. På nord side av dalen er det satt om informasjonstavler med pekere ().

Verdal Kommune sitt servisekontor har et hefte til salgs om raset. For øvrig vil jeg anbefale hjemmesiden til Verdal Historielag: Verdalsraset.

Turbeskrivelse

Med utgangspunkt i Levanger kommer du til rasområdet ved først å kjøre E6 i retning Verdal og Steinkjer, for deretter å fortsette på Jämtlandsvegen (Riksvei 72) mot Sverige. Utsiktspunktet ligger ca. 17 km og 20 min kjøring fra byen.

Kartlenke

Lenker

Les mer om Verdalsraset på Geoportalen

Stikkord

Leire, ras, Verdal, 1893

Lenker

Les mer om Verdalsraset på Geoportalen

Stikkord

Leire, ras, Verdal, 1893


 
 

Geofunn i nærheten