Geofunn: Vermedalen

by Ola Fredin

Geologisk forklaring av lokaliteten

Romsdalen er som kjent en geoattraksjon i verdensklasse, og da lurer man på hva som er interessant med den anonyme sidedalen Vermedalen?

Det er to fenomener i Vermedalen som jeg vil fortelle om. Det første lærer oss noe om hvordan det alpine landskapet utviklet seg før de kvartære nedisningene begynte. Det andre forteller om tydelige spor fra den siste isavsmeltingen i området.

En rask kikk på et topografisk kart over området viser att elveløpet i Vermedalen renner mot sørøst. Rett opp fra Sletta (ved en liten vannkraftdam) svinger elva brått mot nordøst og kobler seg på Rauma som renner mot nord. Verma gjør rett og slett en 300° sving og skifter helt retning. Når et elveløp og dalen den renner gjennom på denne måten beskriver formen av en fiskekrok kalles det innenfor geomorfologien for en ?agnordal?. Agnordaler er sikre tegn på et ?elvetyveri? (river piracy), og tyven er Rauma. Disse tankene er ikke nye. Den svenske geografen Hans W:son Ahlmann observerte fenomenet i sin avhandling Geomorphological Studies in Norway publisert i 1919. En interessant tegning fra Ahlmanns avhandling viser agnordalene Vermedalen og Ulvådalen og hvordan dalprofilene passer perfekt med Gudbrandsdalen etter dagens vannskille i Bjorli (like ved Stuefloten i figuren). Vi tolker det derfor slik at vannskillet var lenger mot nordvest, og at Vermedalen var en del av Gudbrandsdalen før isbreen begynte å erodere ut den dype Romsdalen. I kvartærtiden eroderte innlandsisen munningene til de store fjordene, hvorpå dalstrøkene og vannskillet beveget seg mot sørøst. Vermedalen ble da en hengende dal til Romsdalen, og Verma fanget av Rauma. Når du vandrer i Vermedalen er du altså på tur i det som en gang var de øvre delene av Gudbrandsdalen.

Nå til den litt yngre historien rundt Vermedalen. Hvis du vandrer fra Sletta i Romsdalen opp mot Vermedalen passerer du på ca. 750 m høyde en stor flat sandavsetning som kalles Storhaugen. Dette er en kameterasse (lagdelt avsetning av sand og grus som opprinnelig er dannet mellom en isbre og dalsiden) avsatt mot en stor istunge i Romsdalen. Trinnvise terrasser i Romsdalen (se foto) inn mot Vermedalen viser hvordan istungen i Romsdalen gradvis sank sammen under deglasiasjonen. Alderen på disse flotte avsetningene er ikke kjent, men en gjetning er at de ble dannet under den hurtige avsmeltingen i preboreal tid (ca. 10.500-9000 år før nåtid) – rett etter kuldeperioden yngre dryas.

Turbeskrivelse

Vermedalen er lett tilgjenglig, enten fra Romsdalen eller Trollstigen. Den som ikke ønsker mye oppoverbakker begynner ved Slettvikane på Trollstigen og følger stien mot sørøst i det som heter Langfjelldalen. Etter Langvatnet bytter dalstrøket navn til Vermedalen. Turgåere som ønsker litt mer trim begynner med fordel ved Slettane og den flotte Kylling bru i Romsdalen. Her kan Raumabanen beskues før vandringen begynner. Vandringen følger den gamle sæterveien opp  til Storhaugen der den egentlige Vermedalen begynner. Flotte toppturer fra Vermedalen er for eksempel Dønttinden, Salhøa og Storfjellet. Store deler av Vermedalen er vernet gjennom Reinheimen Nasjonalpark.