Maridalsveien

by Øyvind Hammer

Her langs Maridalsveien fra sør for Telthusbakken og ned til Fredensborgveien kan vi følge en fin lagrekke fra nedre ordovicium og opp i sen mellom-ordovicium, avsatt gjennom et tidsrom på ca. ti millioner år.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Her langs Maridalsveien fra sør for Telthusbakken og ned til Fredensborgveien kan vi følge en fin lagrekke fra nedre ordovicium og opp i sen mellom-ordovicium, avsatt gjennom et tidsrom på ca. ti millioner år. Hele lagpakken ble her tippet opp under den kaledonske foldingen, og ligger nå på skrå opp-ned (invertert) med de eldste lagene øverst.

Under jordene sør for Telthusbakken ligger det sannsynligvis bløt leirskifer. Når vi går sørover langs Maridalsveien, er den første blotningen vi ser (på nordsiden av inngang til underjordisk parkeringshus) skifre i Tøyenformasjonen, fra nedre ordovicium. En magmatisk intrusjon (dyke) fra karbon-perm snor seg oppover. Skiferen er dessverre veldig oppfliset, men det er store mengder av godt oppbevarte graptolitter her.

Rett på sørsiden av inngangen til parkeringshuset ser vi en liten kalksteins-knaus. Dette er Hukformasjonen, som ligger stratigrafisk over (yngre enn) Tøyenformasjonen. Hukformasjonen kan følges sørvestover til Vår Frelsers gravlund og nordøstover ned til Akerselva. Den eventyrlystne kan gå opp i lia og finne en fin blotning av Hukformasjonen. Lengst mot sør i denne blotningen, altså stratigrafisk øverst i Hukformasjonen, finnes fine tverrsnitt av blekkspruter med lange, koniske skall (Endoceras). Tverrsnittene er gjerne sirkelformede eller elliptiske, med en mindre sirkel eksentrisk inni – dette er tverrsnittet av en streng som løp inni og langs skallet (sifon). Det lange, kjegleformede skallet landet på bunnen da blekkspruten døde, og la seg ned horisontalt med den tunge sifonen ned. Toppen av skallet ble ofte løst opp før skallet ble helt begravet, og da ser vi tverrsnittet som en halvsirkel. På bildet ser vi en slik situasjon. Orienteringen av fossilet viser tydelig hvordan lagene er bikket helt over (invertert).

Grensen mellom Hukformasjonen og den stratigrafisk overliggende Elnesformasjonen er tydelig i lokaliteten oppe i lia, men ses ikke nede ved veien. Lenger sør langs Maridalsveien kommer imidlertid Elnesformasjonen godt fram. Dette er en mørk skifer med enkelte kalkboller. Lenger opp i Elnesformasjonen kommer det inn stadig mer kalkstein, og vi kommer etterhvert over i Vollenformasjonen, som er godt synlig nederst i Fredensborgveien (se også Filipstad). Overgangen Elnes-Vollen ses også i en stor skjæring på nedsiden av Maridalsveien (Vulkantomten), hvor det for øyeblikket (2008) foregår en utbygging.

Turbeskrivelse

Kartlenke

Lenker

Tøyenformasjonen

Lenker

Tøyenformasjonen