Ritlandskrateret

by Fridtjof Riis

Et meteorittnedslag for mer enn 500 millioner år siden har skapt en liten geologisk godbit midt i hjertet av Rogaland. Ritlandkrateret er fremdeles synlig for de som har lyst på en liten fjelltur.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Ritlandstrukturen er et kambrisk meteorittkrater med en diameter på 2.5 km. Her er det unike blotninger av kraterveggene og rasmaterialet, samt fossilførende alunskifer og grunnmarin sandstein som fyller igjen krateret. Vi finner også klare relasjoner til det subkambriske peneplanet og til de kaledonske skyvedekkene som er spektakulært blottet ved turstien østover.

Ritlandstrukturen er en mye brukt ekskursjonslokalitet for impactgeologi, sedimentologi, strukturgeologi og regionalgeologi. NFR-støttet prosjekt.

Ritlandstrukturen har vært kjent som et sannsynlig meteorittkrater i ca. ti år, men det var først i 2008 at vi fikk bevis i form av smeltemateriale og sjokklameller i kvarts. I 2009 startet vi opp et 3-årig NFR-prosjekt med post-doc, PhD og to masterstudenter på UiO, ledet av Henning Dypvik. Hovedmålet er grunnforskning på impactet, men det er også en viktig del av prosjektet å legge til rette geologien for elever, studenter og naturinteresserte personer.

Hjelmeland kommune er svært interesserte i prosjektet og ser på muligheten til å bruke krateret til å profilere kommunen. Sommeren i år hadde de bl.a. en kraterutstilling.

Den geologiske hovedattraksjonen er Ritlandstrukturen, der også ikke-geologer kan få et godt inntrykk av hvordan det opprinnelige krateret så ut, hvordan kreftene virket da grunnfjellet ble knust ved sammenstøtet og om utstrekningen av rasmaterialet fra kraterkantene.Som ekskursjonsmål bør en se på hele det ca 10 km2 store området mellom Ritland og Melands-Grønahei. Her får en demonstrert det subkambriske peneplanet, de kambriske sedimentene og de kaledonske overskyvningene i et meget godt blottet fjellandskap, og en får et inntrykk av relasjonene mellom krateret og peneplanet som ble truffet.

Sedimentene på peneplanet og i krateret er så godt som udeformerte, og krateret gir mulighet til å studere innfyllingen av et sedimentbasseng med ulike typer rasmasser, massestrømmer og marin skifer med oppgroving til grunnmarin sandstein. De tålmodige kan finne trilobitter eller gravespor av trilobitter. Skyvegrensa under de kaledonske dekkene utgjøres av en mylonitt (fullstendig oppknust og omkrystallisert bergart) som er noen få cm tykk, og sekvensen er perfekt blottet i et stort område langs turiststien.

Mesteparten av området ligger i Lusaheia landskapsvernområde. Det har også en interessant flora, med planter som trolig er vandret inn fra de isfrie områdene i Nordsjøen i siste del av istida. Både norsk malurt og skredmjelt vokser innenfor Ritlandstrukturen. Skredmjelt er i Norge bare funnet på noen få plasser i Hjelmeland kommune.

Turbeskrivelse

Fra Stavanger med ferje/buss til Tau og videre til Hjelmeland, ca. to timer, deretter 15 km på bilvei til Kleivaland. Det tar ca. to km å gå på skogsvei til krateret.

Kartlenke