Sinsenkrysset

by Øyvind Hammer

Her har kommunen nylig laget en flott skjæring for oss! Lagene tilhører Arnestadformasjonen fra øvre ordovicium, og består stort sett av skifer/slamstein med endel knoller av kalkstein.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Her har kommunen nylig laget en flott skjæring for oss! Lagene tilhører Arnestadformasjonen fra øvre ordovicium, og består stort sett av skifer/slamstein med endel knoller av kalkstein. I det meste av den lange skjæringen står lagene med fall mot nordvest, som følge av den kaledonske fjellkjedefoldingen. De yngste lagene ligger dermed lengst nordvest, nærmest Sinsenkrysset. Det finnes enkelte fossiler her, bl.a. trilobitter og brachiopoder, men de kan være temmelig flatklemte i skiferen, og ellers ofte små og fragmenterte.

I de siste ti meterne lengst mot venstre (nordvest) i fjellveggen kan vi se et meget spennende fenomen. Et antall lag, opptil 10 cm tykke, skiller seg ut fra skiferen ved sin lyse farge (grå, gul eller grønn) og løse, knudrete konsistens. Dette er askelag, såkalte bentonitter, som er avsatt etter store vulkanutbrudd. Disse lagene kan følges over store avstander, iallefall til Sverige, og noen av dem enda lengre, til Estland og kanskje USA. Det dreier seg om kolossale enkeltutbrudd eller perioder med utbrudd fra vulkaner ute i “proto-Atlanterhavet” (Iapetus). Havet var i ferd med å lukke seg som følge av kontinentaldrift (dette førte senere til den kaledonske fjellkjedefoldingen). Dette ga opphav til vulkansk aktivitet.

De øverste fem askelagene her står med svært jevn avstand, ca. 30 cm. Dette antyder en fase med periodiske utbrudd.

Noen meter lenger opp skal det komme et askelag på en meters tykkelse. Denne såkalte “Store Bentonitten” er her overdekt, men finnes i jernbaneskjæringen rett sør for Trondheimsveien. Der er det imidlertid umulig å komme til på nært hold. Det er litt uklart i hvilken grad denne hendelsen har påvirket dyrelivet. Studier fra Estland kan tyde på at askefallet førte til en stor og permanent endring i faunaen, iallefall for noen dyregrupper.

Lengst til høyre (sørøst) ser vi en svær magmatisk intrusjon fra karbon-perm. Bergarten har en lys farge, med små hvite fenokrystaller (“mænaitt-porfyr”). Geometrien til denne intrusjonen er litt vrien å bli klok på. Gangen ligger tilsynelatende med svært lav vinkel, og dessuten er den borte på den andre siden av gangveien. Dette skyldes kanskje at gangen møter skjæringen på skrå.

Turbeskrivelse

Kartlenke