Skarvøya

by Kjetil Bentsen og Pål Tjømøe

Geologisk forklaring av lokaliteten

Skarvøya utenfor Egersund ligger midt i hjertet av Magma Geopark, og består av bergarten anortorsitt. Anortositt er en bergart som består nesten kun av mineralet plagioklas. Anortorsitten er lys, men på forvitrede flater har bergarten utviklet et tynt grått lag (2-3 millimeter tykt) med rosa skjær. Skarvøya har, ut mot storhavet, et rosa/rødlig skjær som gir en spesiell farge spesielt ved soloppgang/solnedgang pga. bølgenes stadige vasking av bergarten.

Mens anortositt er veldig vanlig i dette området er den ellers i resten av verden en meget sjelden bergart (de store, lyse områdene på månen består derimot av anortositt).

De fleste krystalline bergarter (bergarter som har krystallisert fra et magma) består av flere mineraler, men anortositten består nesten utelukkende av et enkelt mineral som heter plagioklas. Plagioklas er et silikat mineral dvs. at mineralet er bygd opp rundt elementene silisium og oksygen, i tillegg inneholder det elementene kalsium, natrium og aluminium. Den kjemiske sammensetningen ligger mellom NaAlSi3O8 og CaAl2Si2O8 og plagioklas er et medlem av mineralgruppen feltspat. Siden plagioklas ikke inneholder elementer av metaller, som for eksempel jern, er det et lyst mineral med en relativt med lav tetthet (2.7 g/cm3).

Den friske anortositten er flere plasser gjennomskåret av en tynn hvit åre som følger en sprekk. På begger sider av sprekken, er den grå anortositten blitt omdannet til en hvit bergart. Omdannelsen er tydelig relatert til sprekken. Her er det kommet vann inn i krystallstrukturen, og plagioklas er blitt omdannet til et minerat (klinozoisitt) med omtrent samme sammensetning som plagioklas. Omdannelsen skyldes en reaksjon mellom meget varmt vann og plagioklas – vannet migrerte langs sprekken.

Reaksjonen har skjedd ved en vanntemperatur på 200-300°C og vann kan kun nå denne temperaturen ved et meget høyt trykk, så dette må ha skjedd flere kilometer under jordoverflaten, og sannsynligvis for flere hundre millioner år siden. Noe av anortositten omdannes til et grønnlig mineral (epidot) som inneholder jern og er et produkt av ortopyroksen og /eller ilmenitt. På øyas østside har disse sprekkene sammen med trykkreduksjonen fra smeltende is sørget for at store blokker av fjellet har rast ut og dannet huler både over og under vann.

Jettegryter

På Skarvøyas sør og sør-vest side finner vi 2 store områder med mange titalls jettegryter. Noen er så store at man kjøre båt inn i dem. Jettegrytene på Skarvøy finner man både under havoverflaten og opptil 20 meter over havoverflaten. Dette vitner om at prosessen der stein og grus og store vannbevegelser har gravd ut huler, fordypninger i anortorsitten har foregått over en lang tidsperiode. Jettegrytene på Skarvøy har sin begynnelse i Tapesperioden og siden har kysten og landet hevet seg med ca 20 meter og stiger fortsatt.

Ved slutten av den siste istiden ble enorme vannmengder frigitt og vannstanden i havet økte relativt raskt, med flere titalls meter. Landet var blitt trykket ned av isen, som hadde ligget kilometertykk over Skandinavia. Siste istid startet for ca 120.000 år siden og varte til klimaet forandret seg for ca 11.700 år siden. Etter istiden får vi en periode som kalles for Tapes (Tapestransgresjonen), hvor land og hav steg like raskt. Tapes varte i ca 3-4000 år.

Jettegrytene på Skarvøya er et vitne om klimaendring, istid, landhevning og havstigning.

Ganger

På øya vil en kunne se flere ganger. Disse gangene inneholder kvarts og er en type granitt som kalles charnokitt og som bl.a. opptrer som store fjellpartier sentralt i den lagdelte Bjerkreim-Sokndal intrusjonen. Noen av gangene kan følges mange 10-talls meter. På toppen danner disse charnokitt-gangene et større nettverk, og her har det vært mer enn en episode eller begivenhet med dannelse av ganger. Gangene er dannet av smeltet fjell (magma) som fulgte sprekker i fjellet. Anortositten må da ha vært så avkjølt at det er kunnet blitt dannet sprekker i den. Kornstørrelsen på bergarten avhenger av hvor fort bergarten er blitt avkjølt. Rask avkjøling gir små krystaller, skjer det meget raskt rekker det ikke å bli dannet krystaller og vi får glass istedenfor. Smeltet glass er kunstig laget magma. De gangene vi ser her er derimot ganske grovkornede og har dermed blitt sakte avkjølt, noe som tyder på at anortositten fortsatt var varm men kald nok til at det ble etablert sprekker.

Turbeskrivelse

Skarvøya ligger like sør for Egersund i Rogaland og er kun tilgjengelig med båt. Øya er ca. 400 lang og opptil 300 meter bred. Pga. av bølger og strøm anbefales det å legge til helt nord på øya. Herfra er øya tilgjengelig via merkede stier.

Hulene i øst

Hulene i øst, som er skapt av store blokker, har en spennende historie, og er tilgjengelige via fastmontert stige. Hulene ble et gjemmested under andre verdenskrig og har følgende spennende historie.

Følgende er hentet fra Stavanger Aftenblad artikkelen «Utrolige Rogaland: James Bond øya i Egersund»

«Rett sør for Skarvøy ligger det en 501 kilometer lang telegrafkabel fra Peterhead i Skottland, nord for Aberdeen, til Hestnes i Eigersund. Den ble lagt allerede i 1869. Kabelen var den direkte årsaken til at Egersund ble invadert av tyske soldater tidlig om morgenen 9. april 1940, og den ble satt ut av drift kort tid etter at de første soldatene hoppet i land. Selv om tyskerne klarte å kutte den fysiske forbindelsen mellom landene, klarte de aldri å hindre at norske motstandsfolk og agenter sendte trådløse radiosignaler med beskjeder over til England fra ulovlige sendere.

En av disse ble plassert lokalt i området og hadde kodenavnet Aquarius. Flere av disse som opererte denne ulovlige senderen måtte etter hvert gå i dekning eller rømme landet for å unngå å bli arrestert. Sverre Vinningland fra Bjerkreim, de to egersunderne Jan Larssen og Arnold Hovland og Jens Johannesen kom seg ut til grottene på Skarvøy for å bli plukket opp av en britisk MTB kalt «Lone Wolf». MTB 718 kom fra Aberdeen 2. november 1944. MTB-en skulle plukke opp de fire norske motstandsfolkene i mørket en gang mellom klokken 22 og 04. De hadde også avtalt et lyssignal. De fire mennene på øya så en tysk konvoi som forlot Egersund, og rett før klokken 22 var det en annen båt som gled forbi med slukte lanterner. De fire på øya var i ferd med å gjøre seg til kjenne og trodde et øyeblikk at det var det var den engelske MTB-en. Men de ble heldigvis stående i mørket. Båten viste seg å være en tysk minesveiper som eskorterte den tyske konvoien, og den britiske båten som var kommet for å redde dem, kunne fort være i alvorlig trøbbel. Den tyske konvoien forsinket MTBen så mye at tiden var i ferd med å renne ut i forhold til deadline. De fire på land var kalde og vurderte å gjøre vendereis. De akkurat begynt på returen da de fikk øye på en båt i kort avstand fra land. Denne gangen utførte de det avtalte signalet, og en robåt ble sjøsatt for å hente dem.

Deadline var egentlig passert med tre minutter da nestkommanderende førsteløytnant Guy Hamilton og to andre gikk over i en 25 fot lang robåt som ble brukt som landingsfartøy Han var riktignok ikke så veldig kjent på det tidspunktet, men det skulle han bli. Etter 2. verdenskrig ble Hamilton regissør for fire James Bond-filmer. Han skal ha sagt nei til å regissere den første filmen Dr. No (1962). Men sto seinere bak Goldfinger (1964), Diamonds are forever (1971), Live and let die (1973) og The Man with the Golden Gun (1974). De to første med Sean Connery i hovedrollen, og de to siste med Roger Moore som agent 007. »

Jettegrytene

Det er to store områder med jettegryter på Skarvøy. Helt i sør, der man gå inn i den største horisontale jettegryta, og i sør-vest der den største jettegryta ligger ved havflaten. I godt vær kan man kjøre båt inn i denne. Her ser man også tydelige ganger av lyse bergarter.

Det er flere titalls jettegryter begge plasser og i sør-vest ser man jettegryter fra 20 meter over havet til under havoverflaten.

Fyrlykten

Skarvøy som ligger ut mot storhavet har en automatisert fyrlykt på toppen av øya. Her ser vi også rester av et anneks og wire-banen som tidligere gikk fra toppen til ankerplassen i nord. Utsikten på toppen gir et fantastisk overblikk over det golde anortorsittområde i Magma Geopark.

Under vann

Skarvøya er kjent for sine gode dykkeområder. I øst er det store steinblokker som skaper flere spennende huler med et yrende maritimt liv. I sør-vest domineres opplevelsen av «Skarvøyveggen». Veggen begynner på ca. 10 meters dyp og går overhengende og vertikalt ned til ca. 50 meter. Veggen er dekket av anemoner og andre vekster. Det er også kaldtvannskoraller nærmere bunnen. I vest ligger det to store ankere fra seilskutetiden.

Lenker

http://skarvoy.no/

https://www.facebook.com/skarvoyne/