Østhorn T-banestasjon

by Øyvind Hammer

Dette er en stor, flott geologisk lokalitet. At bergveggen er dekket med “hønsenetting” mot steinsprang får vi ta med godt humør. Nordøstsiden av T-banesporet (spor mot Sognsvann) er mest instruktiv.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Dette er en stor, flott geologisk lokalitet. At bergveggen er dekket med “hønsenetting” mot steinsprang får vi ta med godt humør. Nordøstsiden av T-banesporet (spor mot Sognsvann) er mest instruktiv.

Nederst på perrongen (mot sørøst) ser vi en mørk skifer. Lagene ligger med fall mot nordvest som følge av den kaledonske foldingen. Dette er Arnestadformasjonen. Oppover perrongen beveger vi oss oppover i lagrekken. Ganske snart begynner det å opptre solide kalklag av ca. 10 cm tykkelse, med omtrent 40 cm avstand. Øverst på perrongen ser vi en “knudrete” knollekalk med små, tette, nesten hvite knoller. Vi er da kommet over i Frognerkilenformasjonen. Det er fristende å fortsette oppover T-banesporet, men det får vi la være. Overgangen Arnestad-Frognerkilen viser her mye av den samme utviklingen som på typelokaliteten for Frognerkilenformasjonen ved Rodeløkken på Bygdøy. Imidlertid er det en betydelig forskjell på graden av metamorfose på de to lokalitetene – her på Østhorn er bergartene tydelig påvirket av varmen fra de store magmatiske massivene i Nordmarka (grensen går oppe på Korsvoll).

To metertykke siller (magmatiske intrusiver som følger den opprinnelige lagretningen) fra karbon-perm bryter lagrekken. De gjenkjennes ved et massivt utseende uten lagning, og små “fenokrystaller” av feltspat som gjør at vi kan kalle dette en porfyr. Sillene minner mye om intrusivene vi ser på Kjelsåstoppen like i nærheten – kanskje henger de sammen.

Turbeskrivelse

Kartlenke