Frykter jökulhlaup

Foreløpig er det ingen stor dramatikk. Men hvis utbruddet fra vulkanen Bárðarbunga flytter seg inn under breen eller opp i kalderaen, kan det oppstå en meget farlig situasjon med både askesky og jökulhlaup.

Vulkanen Bárðarbunga på Island er i utbrudd. Ingen er askefaste så langt (slutten av september), men lukten av svovelholdige gasser har nådd både Nord-Norge og deler av kysten på Vestlandet.

En av de største vulkanene

Vulkanen befinner seg under den nordvestlige delen av isbreen Vatnajökull Bárðarbunga og er med 2009 m o.h. det nest høyeste fjellet på Island.

Det er ca. 30 aktive vulkansystemer på Island. Bárðarbunga er en av de største, men størrelsen på vulkanen ble først kjent etter studier av satellittbilder rundt 1973. Kalderaen i vulkanen er opptil elleve km bred, og den er dekket med 700-800 m tykk breis.

Bárðarbunga har hatt mange utbrudd, og islandske geologer antar at den har hatt mer en 300 utbrudd i løpet av bare de siste 10 000 årene (i snitt omtrent ett hvert 30. år). I historisk tid (siden år 870) er det kjente utbrudd følgende år: 870, ca. 940, ca. 1080, ca. 1160, 1210, ca. 1270, ca. 1350, ca. 1410, 1477, ca. 1480, 1697, 1702, 1706, 1712, 1716, 1717, 1720, 1726, 1729, 1739, 1750, 1766, 1769, 1797, 1807(?), 1862-64, 1872(?), 1902-03, 1910 og 2014. Spesielt utbruddene i 870 og 1480 var eksplosive, og store mengder aske ble spydd ut.

Ingen panikk

Så langt har ikke utbruddet vippet islendingene av pinnen. Personer du treffer i Reykjavik tar det hele med den vanlige, islandske roen. Blir det et utbrudd, så er de forberedt, men det er ikke noe å bekymre seg for. «Vi kan ikke styre moder jord sine luner», som kelneren på en restaurant uttrykte det. Vulkanologene har derimot det travelt. Deres oppgave er å skaffe til veie maksimale mengder med data for om mulig å kunne si noe om fremtidige utbrudd.

Området rundt Bárðarbunga er ikke bebodd, men alle som befant seg i nærheten ble evakuert før selve utbruddet startet. Derfor er det nå bare vulkanologer og seismologer, samt noen få journalister med spesiell tillatelse, som befinner seg der. De ansvarlige frykter at det kan bli for kort tid til evakuering i tilfelle det oppstår katastrofe flommer med smeltevann fra breen (jökulhlaup).

Først jordskjelv – så utbrudd

Dern 16. august økte jordskjelvaktiviteten i selve kraterområdet, men også på nordsiden utenfor krateret ble det registrert mange skjelv. I perioder før utbruddet ble det målt over 1000 jordskjelv om dagen, hovedsakelig på mellom 7 og 12 km dyp. Dette var begynnelsen til et mer enn 40 km langt sprekkesystem som ble fylt opp med magma. Sprekkesystemet strekker seg fra Bárðarbunga og nordøstover i retning av vulkanen Askja. Sprekkenes fremrykning kunne følges tett ved å studere jordskjelvene.

Rett etter midnatt, kl. 00.02 den 29. august, startet utbruddet ca. 40 km fra Bárðarbungas krater, på utsiden av breen, i form av en sprekk som var 6-800 meter. Det første utbruddet varte bare ca. fire timer. Men jordskjelvaktiviteten fortsatte, og tidlig om morgenen den 31. august startet et nytt sprekkeutbrudd i det samme området, men denne gang fra en omtrent 1,5 km lang sprekk.

I de første ti dagene var jordskjelvaktiviteten i sprekkesystemet svært intens. Flere hundrede skjelv ble målt hver eneste dag. Senere har frekvensen gått ned i tråd med som forventes når et utbrudd stabiliserer seg.

På selve Bárðarbungas kraterrand har det hittil vært mer end 20 store jordskjelv (M>5). Disse er ledsaget av en gradvis innsynkning av isens overflate, som nå er målt til mer enn 23 meter. Jordskjelvene, samt isens innsynkning, tolkes til å avspeile et igangværende langsomt kalderakollaps, som følge av at smelte fra magmakammeret strømmer inn i sprekkesystemet.

Sammensetningen av lavaen er basaltisk, og det er ingen nevneverdige mengder aske fra utbruddet. Glødende lava spruter likevel opp i luften, og søylene kan bli opptil 60-70 meter høye.

Farlige gasser

Utbruddet fører med seg mye vanndamp, CO2, svovel, klor og fluorrike gasser.

Spesielt CO2 og de svovelholdige gassene er et problem for de forskerne som jobber ved utbruddsstedet. Gassmasker og gass målere blir brukt for å ivareta sikkerheten, og bilene er utstyrt med oksygenbeholdere. De som jobber i nærheten av vulkanen har måtte skifte leirområde i forhold til vindretningen for å unngå de farlige gassene fra utbruddet.

I byer langs Islands øst og nordkyst er pulser av meget høye SO2-konsentrasjoner nå en del av det dagliglivet, og folk må i korte perioder holde seg innendørs for ikke å bli utsatt for ubehag, så som svie i øynene og åndedrettsbesvær.

Fare for jökulhlaup

Det som islendingene frykter mest er et utbrudd inne i eller tett på kalderaen. Dette kan medføre både askesky og jökulhlaup.

Et jökulhlaup er en flom som skyldes at smeltevann dannes under breen ved et utbrudd. Hvis det er store nok mengder, kan vannet løfte breen og strømme ut i stor fart og i voldsomme mengder.

Beregninger fra utbruddet i Katla i 1755 indikerer en vannmengde på 200 000 til 400 000 m3/s, og en kan forvente tilsvarende mengder ved et nytt utbrudd. Til sammenligning har Amazonas (verdens største elv) en vannføring på 100 000 til 120 000 m3/s. Jökulhlaupet fra Gjálp-utbruddet i 1996 var «bare» 50 000 m3/s. Det var likevel nok til å ødelegge både veier og enkelte broer.

Mest sannsynlig synker gulvet i krateret slik at trykket i utbruddet opprettholdes. Målinger de siste dager indikerer at bunnen av krateret synker med ca. 50 cm om dagen. Vulkanologene antar også at det strømmer ut ca. 100-200 m3/s med lava, og at lavaen så langt har dekket 1 km2 per dag siden utbruddet startet.

Det er ingen gitt å si hva som vil skje videre. Selv ikke de erfarne islandske vulkanologene er gode spåmenn. Utbruddet kan dø ut, eller det kan bil mer intenst, men det vil tiden vise.

Det er bare å følge med.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Tar tak i klimadebatten


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments