Nasjonalbergart – Draupne skifer

Draupneformasjonen er den eneste bergarten fra norsk kontinentalsokkel som er blitt med i avstemningen.

Draupneformasjonen

Draupneformasjonen er den eneste bergarten fra norsk kontinentalsokkel som er blitt med i avstemningen. Den svarte skiferen er også den eneste sedimentære bergarten som er med i kåringen. Det er likevel få nordmenn, geologer inklusive, som er på fornavn med denne steinen. Litt rart, for det er vil ingen bergart som har betydd mer for moderne norsk økonomi enn denne.

Bruksområde

Draupneformasjonen, en svart skifer avsatt i øvre jura, er kildebergart for det aller meste av både oljen og gassen som er funnet på norsk sokkel, og sannsynligvis stammer minst 99 % av oljen fra denne bergarten. Det kan slås fast at ingen annen bergart har hatt like stor betydning for vår økonomiske velstand.

Alder

Øvre jura (161-145 millioner år).

Sammensetning

Draupneformasjonen er navnet på de organisk rike skifrene som ble avsatt i Vikinggrabenen i sen jura tid. Skifrene skiller seg ut fra andre skifere i lagrekken ved at de er svarte og har et høyt innhold av organisk materiale (>5 %) som er langt over gjennomsnittet for en skifer (0,5 %). Andre steder på kontinentalsokkelen har den samme bergarten andre formasjonsnavn. I Sentralgrabenen er den for eksempel kjent som Mandalformasjonen, på midtnorsk sokkel har den fått navnet Spekkformasjonen, mens den i Barentshavet går under betegnelsen Hekkingenformasjonen. De er alle avsatt innenfor et tidsrom på bare 15 millioner år.

Dannelse

Øvre jura kildebergart er en sedimentær bergart. Den ble opprinnelig avsatt på dypt vann som leire iblandet store mengder alger, plankton og planterester. På bunnen, hvor det var liten sirkulasjon i vannmassene, var det også liten tilgang på oksygen. Det organiske materialet ble derfor ikke oksidert. Tilsvarende stagnerende forhold finns i dag både i de dype fjordene langs norskekysten og i Svartehavet. Senere ble de organisk rike skifrene begravd under flere kilometer tykke lag avsatt i kritt og tertiær. Temperaturen økte, og etter hvert kom skifrene inn i det såkalte oljevinduet (60-120 °C) hvor de organiske restene ble omdannet til olje og gass.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments