Kjenndalsbreen har i løpet av de siste 20 årene smeltet tilbake mer enn 750 meter. Foto: Halfdan Carstens

Smelter bort

En av de aller fineste turistattraksjonene på Vestlandet kan være i ferd med å forsvinne.

Mens de norske isbreene vokste på 1990-tallet, og slik sett var et unntak sammenlignet med mange andre breer rundt omkring i verden, har de på 2000-tallet minket i omfang.

Kjenndalsbreen, en arm av Jostedalsbreen lengst inne i Lodalen i Stryn kommune, la for eksempel på seg med 300 meter mellom 1980 og 1997, mens den på 2000-tallet – fram til 2009 – minket med minst 600 meter. Siden den gang viser flybilder at brefronten har smeltet ytterligere 150 meter tilbake.

Bildet (fra 2016) viser ikke brefronten, men de glattskurte fjellsidene på begge sider av den tynne utløperen illustrerer likevel svært godt at volumet av breen har blitt betydelig mindre.

I Olden legger cruiseskipene til. Når de kommer, strømmer turistene inn i dalen. De sprekeste legger ut på en 15 minutters spasertur for å komme tettest mulig på.

Det viktigste fra de siste dagene

PGS to collect plastic

Sjødeponi bedre enn landdeponi

Kan ikke sprenges bort


geo365 Nyhetsbrev



3 Comments

  1. Hei!
    Det er jo dramatisk at breene smelter så fort. Men slik jeg forstår breene smelter de nedenfor likevektslinja hele tiden, mens de over denne linja øker – derav navnet. De aller fleste breene på Spitsbergen surger med titalls år mellom. Uten å vite om Kjenndalsbreen surger, vil jeg være varsom med å dra så dramatiske konklusjoner som den ovenfor.

    Geir Elvebakk Moski,
  2. Empiriske data viser at når det smelter på den nordlige halvkule så fryser det tilsvarende på den sørlige. Jorda er i perfekt balanse og det finnes ikke et fnugg av bevis for at den ubetydelige globale oppvarmingen er menneskeskapt.

    Johan Andersen,
  3. Til «Global oppvarming»: Den såkalte «hockey kurven» som brukes for å forutsi fremtidens temperatur økninger har stoppet opp. Den er nå flat. Har noen sett dette omtalt i media? Nei! Det er en godt bevart hemmelighet. Fordi klimamodeller bruker fremdeles en eksponensiell kurve for å forutsi fremtidens klima. Sjekk dette selv. Enhver som kjenner funksjoner som beskriver en naturlig utvikling vet at begynnelsen på en prosess kan beskrives med en eksponensiell funksjon. Så slår andre faktorer inn, og utviklingen bremses til en likevekt er nådd.
    Men Klimapanelet modellerer fremtidens temperatur med Mondales eksponensielle hockey kurve. På tross av at denne utviklingen har stoppet opp.
    Det er en av grunnene til at tilliten til Klimapanelet nå er tilnærmet lik null.
    Ingen tror på et Klimapanel som bevisst bruker data som ikke representerer en naturlig utvikling.

    Kjell O. Foss,