Foto: CEphoto, Uwe Aranas via Wikimedia Commons

Steinskogen fra perm – en verdensarv

Shilin Stone Forest er en av Kinas mest ettertraktede turistdestinasjoner. Forvitring har frembragt spektakulære kalksteinssøyler som til sammen danner en «steinskog».

 

I følge ekspertene er steinskogen i Yunnan i Sør-Kina et karstlandskap på sitt aller beste. Det er rett og slett i verdensklasse, og derfor er den sammen med to andre nærliggende karstområder med på UNESCOs verdensarvliste.

Parken er best kjent for et stort antall høye, skulpturerte kalksteinssøyler som samlet gir et preg av skog (derav navnet), samt et nettverk av underjordselver og små, dype sjøer.

Karst er som kjent et resultat av kjemisk oppløsning, og landskapet i Shilin – med grå «tenner» og «trær» som reiser seg mot himmelen, i tillegg til en rekke andre oppløsningsfenomener som for eksempel karren (avlange, lineære groper som dannes ved at vann renner på overflaten av steinen) – vitner om millioner av år med landskapsutforming.

Kalksteinene har en rik fossilfauna med marine organismer bestående av koraller, brachiopoder (marin dyregruppe med todelt skall som har eksistert siden kambrium), blekkspruter, fusilinider ( foraminiferer og mange andre dyregrupper. Fossilrikdommen er så stor at bergartene til dels kun består av oppknuste, biologiske rester.

Fargen på steinen er gjennomgående grå eller hvit grå. Andre nyanser i rødt, brunt og gult skyldes mikroorganismer.

Horisontale linjer gjennom steinsøylene sees over hele parkområdet. De representerer den opprinnelige lagningen i bergartene som er parallell med vannflaten over den bunnen der organismene falt ned da de døde. Når forvitringen starter, skjer den først og fremst langs lagflatene, og det er dette som er de horisontale linjene i terrenget. Hvis lagene blir bikket gjennom tektoniske bevegelser, vil pilarene kunne skli av, og og konsekvensen kan være at det ikke kan bli dannet steinskog.

Dannelsen av steinskogen startet med (1) avsetning av tykke lag med kalkfragmenter i perm (270 millioner år siden, Ma) som sakte ble herdet til hard, kalkstein. (2) Senere i perm ble området hevet og (3) de aller første karstformene oppstod. (4) Vulkanisme i slutten av perm (250 Ma) dekket området med lava. Gjennom trias, jura og kritt lå kalksteinene beskyttet av lavateppet, men (5) i begynnelsen av tertiær fikk erosjonen igjen kraft, og basalten ble erodert bort. Dermed kom «den gamle skogen» til syne. (6) Inn i eocene heves kalksteinsområdet og blir delvis dekket av en innsjø, men (6) for 20 millioner (miocen) år siden forsvinner den og skogen blir sakte, men sikkert formet til det landskapet vi i dag kjenner med 5-30 meter høye «steintrær», huler med stalagmitter og stalagtitter, samt fosser og underjords elver og innsjøer. Underjordisk erosjon og subaeril erosjon skapte to sett med karren med forskjellig retning på pilarene: De horisontale ble skapt av grunnvann, mens de vertikale har blitt skapt av regnvann.

Selve karstifiseringen skyldes at kalksteinene (1) først ble utsatt for tektoniske krefter som ga både vertikale og horisontale sprekker, (2) sprekkene ble deretter utvidet gjennom kjemisk oppløsning, og ti slutt (3) landskapet fikk sin nåværende form etter millioner av år med skulpturering.

Steinskogen

Steinparken i Yunnan (tidligere kjent som Lunan Stone Forest) ble offisielt etablert i 1931, hvorpå også de første stiene ble anlagt. I 1982 fikk den status som kinesisk nasjonalpark, i 2004 ble den etablert som UNESCO Geopark, og i 2007 ble steinskogen også med på UNESCOs verdensarvliste. I UNESCOs begrunnelse heter det at “The stone forests of Shilin are considered superlative natural pehenomena and a world reference with a wider range of pinnacle shapes than other karst landscapes”.

Karst

Karst er det tyske ordet for Kars på et område i Slovenia hvor denne formen for kjemisk oppløst kalkstein er svært utbredt. Karra har indoeuropeisk opprinnelse og betyr stein. Karst dannes når vann med små mengder oppløst CO2 løser opp kalkstein, dolomitt eller marmor. Karst involverer en rekke finurlige former, og landskapet karakteriseres av forreven overflate (karren), underjordisk drenering (huler og grotter) og underminering av overflaten (doliner).

South China Karst

South China Karst dekker mer enn 600 km2 (nesten det dobbelte av Norges flateinnhold) og sies å være det største karstområdet på hele Jorda. Det blir også sagt at vi her finner de aller fineste eksemplene på karst, ikke bare i Kina, men over hele verden. Tre områder står frem pga. sine spesielle kvaliteter, og alle er på UNESCOs verdensarvliste: Shilin Karst (Stone Forest) in Yunnan, Libo Karst in Guizhou og Wulong Karst in Chongqing.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments