Den ubehagelige sannhet

Professor Ole Humlum har engasjert seg i debatten om den påståtte sammenhengen mellom CO2 og de observerte klimaendringene. Basert på inngående studier våger han å tale den kompakte majoritet midt i mot og påstå at atmosfærisk CO2 ikke er en dominerende klimafaktor.

Den “ubehagelige sannhet” er at menneskenes utslipp av drivhusgassen CO2 fører til global oppvarming. Det er det bred vitenskapelig enighet om.  Etter Al Gores film, og tildelingen av Nobels fredspris til den tidligere amerikanske presidentkandidaten, er det også bred forståelse i allmennheten om at vi nå kjenner “sannheten”.

Men at det er en sammenheng mellom utslippene av drivhusgasser (CO2 (karbondioksid) og CH4 (metan)) og det globale klimaet er fortsatt kun en teori. Og ikke absolutt alle er tro mot påstanden fra FNs klimapanel. Professor Ole Humlum ved Universitetet i Oslo hører med til en liten gruppe avvikere som hevder at vi ennå ikke vet hvorfor og hvordan klimaet endrer seg innenfor menneskelige tidsrom.

Akkurat det krever en forklaring, og i dag – hvor det såkalte klimaproblemet griper særdeles sterkt inn i politikernes agenda – er det viktigere enn noen sinne å slippe skeptikerne til. Vi har derfor – i vitenskapens ånd – bedt Ole Humlum om å utdype sine synspunkter.

Alle snakker om global oppvarming som et akseptert faktum. Er det i det hele tatt noen grunn til å trekke i tvil at Jorden, og da snakker vi om hele Jorden, atmosfære og hydrosfære inklusive, blir varmere år for år?

Den globale temperaturen begynte sannsynligvis å stige på slutten av 1700-tallet da Napoleon kom til makten. Temperaturstigningen er med andre ord ikke et nytt fenomen. I nyere tid har det skjedd en markant stigning i tidsrommet 1910-1940, et fall i tidsrommet 1940-1978, samt en annen klar stigning mellom 1978 og 2001. Siden 2001 er temperaturen stort sett uendret, kanskje er det til og med en svakt fallende tendens i løpet av de siste åtte årene.

Du hevder at global oppvarming kan skyldes flere faktorer, ikke bare økningen i atmosfærens innhold av drivhusgasser. Hvilke faktorer tenker du på?

Jeg tenker på endringer i atmosfærisk vanndamp, skydekke, oseanografiske forhold, samt ekstraterrestriske forhold, bl.a. solens innvirkning på atmosfæren.

Mange er sikkert enig med deg i at flere fenomener bidrar til oppvarmingen, men samtidig er det en overveldende enighet om at CO2 er den dominerende faktoren? Er du villig til å foreta en gradering?

Nei, vi vet fortsatt ennå for lite om hvilke faktorer som påvirker klimaet til at jeg vil gjøre det. Men de eksisterende temperaturseriene tyder på at den samlede effekten av de ovennevnte faktorene er større enn den mulige effekten av CO2. Atmosfærisk CO2 synes altså ikke å være den dominerende klimafaktor.

Men mange vil vel hevde at CO2 er den dominerende faktoren, og at andre faktorer er tilbakekoblingsmekanismer (forsterkningsmekanismer)?

Det mener jeg ville være en forenklet og feilaktig fremstilling. Det er for eksempel gode grunner til å hevde at atmosfærisk CO2 blant annet styres av temperaturen. Andre faktorer, for eksempel sol og kosmisk stråling, er naturligvis helt uavhengige av CO2, og kan derfor ikke representere tilbakekoblingsmekanismer.

Månedlig, global middeltemperatur (blå) i forhold til referanseperioden 1960-1991. Månedlig atmosfærisk CO2 (rød) målt på Hawaii. Den grå linjen angir den overordnede temperaturutviklingen. Diagrammet er oppdatert til og med april 2009. CO2 målingerne starter i 1958 og er derfor valgt som starttidspunkt i diagrammet. Boksene nederst angir relasjonen mellom CO2 og temperatur.

Månedlig, global middeltemperatur (blå) i forhold til referanseperioden 1960-1991. Månedlig atmosfærisk CO2 (rød) målt på Hawaii. Den grå linjen angir den overordnede temperaturutviklingen. Diagrammet er oppdatert til og med april 2009. CO2 målingerne starter i 1958 og er derfor valgt som starttidspunkt i diagrammet. Boksene nederst angir relasjonen mellom CO2 og temperatur.

Hvis ikke CO2 er den viktigste klimapådriveren, hvilke naturlige eller menneskeskapte pådrivere er det da som har størst effekt på klimaet i moderne tid?

På lokalt og regionalt plan har endringer i arealutnyttelse stor betydning; eksempelvis endringer i bymessig bebyggelse og landbruk. På globalt plan anser jeg det som sannsynlig at endringer i atmosfærisk vanndamp, skydekke, oseanografi og ekstraterrestriske fenomener (bl.a. sol) er viktige. På kortere sikt, vanligvis 2-6 år, kan store vulkanutbrudd også ha global betydning.

Du er selv ekspert på isbreer og hevder at isbreer slett ikke er gode termometre eller klimaindikatorer. Kan du forklare det?

Der finnes i Norge større eksperter på isbreer enn jeg. Men alle med litt kjennskap til isbreer vet at det er variasjoner i vinternedbør, sommertemperatur, vindaktivitet og skydekke som er viktige for breene. Dermed er det vanskelig å konkludere direkte om betydningen av årstemperaturen. Vil man gjerne vite noe om temperaturendringer, er det vanligvis mye enklere å se på et termometer eller inspisere en meteorologisk måleserie.

Du er kritisk til Al Gore bl.a. fordi han ikke selv er forsker. Hvor er det han tråkker feil i sin bredt anlagte kampanje?

Jeg er ikke kritisk til Al Gore, fordi han selv ikke er forsker. Jeg er derimot kritisk til ham fordi han ytrer seg bastant om en vitenskapelig problemstilling, tilsynelatende uten å ha kjennskap til akademisk tradisjon og forskningshistorie. Om han kjente til forskningshistorien, ville han vite at det alltid finnes mer enn én oppfattning (skole) om viktige vitenskapelige problemstillinger, for eksempel årsaker til klimaendringer. Al Gore har bidratt til å spre den feilaktige oppfattningen at det kun eksisterer én oppfattning om klima, hvilket naturligvis ikke er tilfellet. Vi må alle, også Al Gore, innse at ydmykhet er på sin plass når man snakker om årsakene til klimaendringer.

Du har antydet at vi kan stå overfor langt alvorligere problemer enn en global temperaturøkning i dette århundret. Hva tenker du på?

Manglende global innsats for å forbedre helse, utdannelse, demokratiske rettigheter, samt livskvalitet for alle folk på Jorden. Dagens fokus på atmosfærisk CO2 båndlegger store økonomiske og mentale ressurser som etter min mening kunne vært utnyttet langt bedre. Energimessig kan man ønske større fokus på utvikling av alternative energiformer, eksempelvis vann- og vindkraft. I tillegg til dette bør man være oppmerksom på muligheten av et kommende globalt temperaturfall, som vi med dagens ensidige fokus på oppvarmning, er fullstendig uforberedte på. Det er for meg uforståelig, at man ikke fra politisk side vektlegger å ha en plan B.

Dagens politiske beslutninger om CO2-reduksjon bygger på føre-var prinsippet. Mener du ikke at det er et fornuftig prinsipp å legge til grunn?

Det er ikke sikkert. Føre-var prinsippet brukes vanligvis i situasjoner hvor man ikke føler seg kompetent til å ta en beslutning basert på konkret viten, eller i situasjoner hvor man ønsker å skjule eksistensen av andre oppfattninger. Dessuten kan føre-var prinsippet være et tveegget sverd. I den øyeblikkelige situasjon med en alvorlig finanskrise er det bekymringsfullt at man gjennom føre-var prinsippet kanskje påvirker den globale økonomien negativt ved uhensiktsmessig benyttelse av økonomiske og mentale ressurser.En beslutning om å benytte føre-var prinsippet fritar oss ikke fra ansvar for de derav følgende konsekvenser.

Du finner mer om dette temaet her: www.climate4you.com. Det er Ole Humlum som selv redigerer denne siden.

Det viktigste fra de siste dagene

St. Olavs Orden til Rønnevik

Skammer seg ikke

Vil stikke kjepper i hjulene


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments