I september leverete prosjektet Northern Lights sin søknad om å få injisere og lagre CO2 i undergrunnen på norsk sokkel. Fra venstre Diego Alejandro Vazquez Anzola (Shell) Laurence Pinturier (Total), Per Gunnar Stavland (Equinor), Eva Halland (OD) og Wenche Tjelta Johansen. (Foto: Arne Bjørøen)

Har reservoar – mangler kilde

Prosjektet Northern Lights har søkt om å få injisere og lagre CO2 på norsk sokkel. Hvis det realiseres, vil Norge være helt i front mht. CCS uten innt

I midten av september leverte Equinor, sammen med partnerne Shell og Total, en søknad om å utnytte et undersjøisk reservoar til injeksjon og lagring av CO2. Equinor og partnerne i prosjektet var eneste søker.

Reservoaret ligger i et område sørvest for Trollfeltet.

Prosjektet Northern Lights er del av Statens demonstrasjonsprosjekt «Fullskala CO-håndteringskjede i Norge». Northern Lights omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i nordlige del av Nordsjøen. Fangst er altså ikke med.

Foreløpig foreligger det ikke planer om fangst av den gassen som departementet mener bør injiseres. Operatøren mangler altså en kilde til å fylle reservoaret.

Tanken er at CO2 skal fanges fra opptil tre industrianlegg på Østlandet; Norcems sementfabrikk i Brevik, avfallsanlegget på Klemetsrud og et Yara-anlegg i Porsgrunn. Fra disse anleggene skal det kunne fjernes 1,5 millioner tonn av gassen per år som så skal fraktes via skip til Vestlandet før endelig lagring på sokkelen. (geoforskning.no)

At lagring er fullt mulig, har imidlertid Equinor til fulle demonstrert både i Nordsjøen og i Barentshavet. Siden 1996 har selskapet fanget CO2 fra gass produsert fra Sleipner-feltet, og siden 2008 fra Snøhvit-feltet. Til sammen 1,7 millioner tonn CO2 blir fanget og lagret hvert år.

Det er verdt å merke seg at fangst av gassen i disse to tilfellene ikke er «klimatiltak». Årsaken til at gassen fanges og lagres er at brønnstrømmen på Sleipner og Snøhvit inneholder så mye CO2 at den må separeres ut før gassen kan transporteres og selges. Fangst er altså helt nødvendig for å ha et salgbart produkt.

Disse to prosjektene tilsvarer 3–4 prosent reduksjon av norske utslipp som totalt utgjør ca. 55 millioner tonn per år. Det foreligger, oss bekjent, ikke forskning som viser at disse reduksjonene har påvirket klimaet i «positiv retning».

Det er aller første gang myndighetene har lyst ut en konsesjonsrunde for injeksjon og lagring av CO2.

Myndighetene lyste ut det aktuelle arealet 5. juli. Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) sa da at utlysningen er en konkret oppfølging av regjeringens ambisjon for fullskala CO2-håndtering i Norge, og en viktig del av arbeidet med lagringsdelen.

Ambisjonen er, ifølge Olje- og energidepartementet, å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge. Men det stilles en klar betingelse. Den må gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

– Oljedirektoratet vil på tilsvarende måte som ved tildeling av utvinningstillatelser evaluere det geofaglige arbeidet og gi råd til departementet i forkant av en tildeling, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD.

«Tildeling av en utnyttelsestillatelse er en nødvendig forutsetning for selskapenes arbeid med å gjennomføre konsept- og forprosjektstudier for å vurdere mulighetene for et norsk CO₂-lager knyttet til fullskala CO₂-håndtering mer i detalj. Samtidig kan man få mer nøyaktige kostnadsestimater fram mot en eventuell investeringsbeslutning,» skriver Olje- og energidepartementet i en pressemelding.

Departementet tar sikte på tildeling av en utnyttelsestillatelse i løpet av 2018.

geoforskning.no: Unikt samarbeid for CO2-prosjekt.

Økt utvinning viktigst

Ifølge en oversikt fra Det globale CCS-instituttet (GCCSI) er det i dag 37 fullskalaprosjekter i planleggings-, bygge- og driftsfasen. GCCSI påpeker at tilveksten av nye fullskalaprosjekter er svært lav, og at antallet slike prosjekter under planlegging går nedover. I 2010 var det 69 fullskalaprosjekter i planleggings- og byggefasen, mens det i 2016 bare var 20.

Det er 17 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift og fire prosjekt under bygging i verden i dag. GCCSI antar at prosjektene under bygging blir satt i drift i løpet av 2018. Videre antar GCCSI at fem andre prosjekter, herunder det norske fullskalaprosjektet, vil være i drift i første halvdel av 2020-tallet.

Prosjekter i drift eller under utvikling inkluderer CO2-fangst fra kullkraftverk, gasskraftverk, stålproduksjon og raffinering av oljesand og lagring både på land og under havbunnen, samt bruk av CO2 til økt oljeutvinning. Tre fjerdedeler av prosjektene for fangst og lagring av CO2 i drift har en inntektskilde fra salg av CO2 til bruk i økt oljeutvinning. Kilde:(Prop. 85 S (2017-2018)

Det er med andre ord ikke bekymringen for økte utslipp som driver «CO2-lagring» framover.  Historien viser at det kun er prosjekter med økonomisk gevinst som er liv laga.

Det viktigste fra de siste dagene

Fortsatt håp om ny gruvedrift

Kritiserer elbil-industrien

Radikal ny oljepolitikk (?)


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments