Nigardsbreen vokste kraftig frem på 1700-tallet og ødela gårdane Mjølver og Nigard i 1748. Siden den tid har breen trukket seg tilbake.

Når nettene blir lange …

... og kulda setter inn. Nei. Desverre ikke. Det er mildt over det meste av landet. Det er unormalt.

Klimaet har alltid variert. Til alle tider. “Både historiske kjelder og andre indirekte data viser store klimavariasjonar i våre område dei siste 1000 åra,” skriver Meteorologisk institutt i en artikkel om “Klimet i Noreg dei siste 1000 år“. Den norrøne bosetningen på Grønland, og den senere avfolkingen på 1300- og-1400 tallet, har blitt brukt som eksempler på klimavariasjoner med stor betydning for menneskene.

“Frå varmetida i mellomalderen sokk temperaturen. Klimaet gjekk inn i ein kaldare periode som har vorte kalla den vesle istida. Namnet fekk perioden fordi mange av breane la på seg, slik at isen strøymde lenger ned i dalane. Somme stader gjekk det så dramatisk for seg at breen tok med seg gardar på ferda nedover”.

“Ved overgangen frå 1700-talet til 1800-talet skjedde det ei klimaforverring. Mykje tyder på at den kaldaste perioden i norsk klima er nettopp tidleg på 1800-talet.”

“På slutten av 1800-talet var temperaturen i det store og heile høgre enn tidleg i hundreåret, men noka rask stigning var det ikkje tale om. Så skjedde det noko uventa: Like før 1930 kom det eit brått omskifte som ofte blir referert til som den tidlege 1900-talsoppvarminga,” hvorpå temperaturen gjennomgåande ble liggende på eit høyere nivå enn før 1930.

“For å finne ein verkeleg kald vår/sommar må vi 70 år tilbake i tida, til 1923. Den aller kaldaste ser ut til å ha vore sommaren 1802. På 1700-talet (for dei åra vi har data) står 1784 fram som den kaldaste,” skriver DNMI.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments