Bli med å gi fjellkjeden et navn

Den er lengre enn Alpene. Den er lengre enn Pyreneene. Vi snakker om den nærmest endeløse rekken av vakre fjell som utgjør Norges egen fjellkjede. Men den har ikke et eget navn. Foreløpig. Nå kan du være med og gjøre noe med det!

Norge har en lang og storslått fjellkjede. Den strekker seg gjennom hele landet, fra Agder og Rogaland i sør til Finnmark i nord, og kjente fjellområder som Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane, Trollheimen, Saltfjellet, Okstindane og Lofoten er alle en del av den.

Fjellene våre er en del av den norske identiteten. Helt siden tidlig på 1800-tallet har de vært viktige for rekreasjon og friluftsliv. Men fjellene er også en kilde til den materielle velferden vi nyter godt av. Det er her vi finner de verdifulle mineralene og bergartene som har vært utnyttet i årtusener. Det er også fjellene som har gitt grunnlaget for den kraftkrevende industrien og utviklingen av det norske velferdssamfunnet på 1900-tallet. Ikke minst skal vi huske på at de sedimentære bergartene på kontinentalsokkelen, der oljerikdommen befinner seg, har sitt opphav i det norske fjell-landskapet.

711x474_Norgeskart over 400 meter

Det underlige er at vi ikke vet hvor gammel fjellkjeden er, ikke hvordan den er dannet, og debatten raser i fagmiljøene. Fjellkjeden har heller ikke et eget navn. Det første overlater vi til de profesjonelle geologene. Det siste kan du gjøre noe med. Før Dovre faller! På Norsk Geologisk Forenings vinterkonferanse i januar annonseres en nasjonal konkurranse for å navngi fjellkjeden, og vi trenger alles hjelp.

Det var geologen Henrik Svensen som i fjor gjorde oss oppmerksom på at den norske fjellkjeden mangler et navn. I boka Bergtatt foreslår han at vi tar affære, og i regi av Norsk Geologisk Forening, i et samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT), setter vi nå i gang.

Hensikten med denne konkurransen er – fra et geofaglig ståsted – å skape oppmerksomhet rundt geologifagenes mange aspekter. Mens konkurransen pågår, må vi bruke denne unike muligheten til å fortelle om fjellene: hvordan de ble til, hva de består av, hva de kan brukes til, og hvorfor de – til slutt – forsvinner. Og mye mer. Både natur- og kulturinteresserte vil ha mye å bidra med.

En annen god grunn til at fjellkjeden bør ha et navn er at det kan brukes i markedsføringen av Norge. Hvem har ikke hørt om Alpene, Himalaya og Andesfjellene? De norske fjellene må inn på denne listen. Reiselivsbransjen bør gripe muligheten begjærlig.

De syv blåner. Fra Keilhaus topp kan vi skue ut over Jotunheimen og en liten flik av den lange rekken av norske fjell som utgjør en sammenhengende kjede. Alpene og Pyreneene har høyere topper, og de to fjellkjedene er langt bedre kjent for sitt spektakulære landskap, men ingen kan ta fra oss at vårt eget land faktisk har Europas lengste fjellkjede. De færreste er klar over dette faktum. Det forklarer kanskje hvorfor den fortsatt ikke har sitt eget navn. Foto: Halfdan Carstens

De syv blåner. Fra Keilhaus topp kan vi skue ut over Jotunheimen og en liten flik av den lange rekken av norske fjell som utgjør en sammenhengende kjede. Alpene og Pyreneene har høyere topper, og de to fjellkjedene er langt bedre kjent for sitt spektakulære landskap, men ingen kan ta fra oss at vårt eget land faktisk har Europas lengste fjellkjede. De færreste er klar over dette faktum. Det forklarer kanskje hvorfor den fortsatt ikke har sitt eget navn.
Foto: Halfdan Carstens

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Tar tak i klimadebatten


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments