Nordryggstien – en dugnad blant geologer

Den er ny, og med en rekke geofunn langs ruten vil den bli intet mindre enn unik. Nå er det opp til geologene å gi den et godt innhold.

Nå er den her. Det er bare å begynne å gå. Fra Lindesnes til Nordkapp. Fra fjellheim til fjellheim. Fra hytte til hytte. På etablerte stier. Nordryggen på langs. Nordryggstien.

– Vi vil at Nordryggstien skal bli den offisielle «Norge-på-langs-ruten», sier Anne Mari Aamelfot Hjelle, organisasjonssjef og leder for naturforvaltning i Den Norske Turistforening (DNT).

Men hva er nytt? Er det ikke mange som allerede har trasket Norge på langs?

Jo da. Allerede i 1951 gjennomførte norske speidere en stafett som tok dem fra det sørligste til det nordligste punktet i Norge. Tilbakelagt distanse ble på omkring 3000 kilometer, og 344 speidere deltok på 94 etapper mellom 16. juni og 4. august det året. Ruten de valgte gikk imidlertid primært ikke i fjellet, selv om flere fjellheimer ble krysset underveis.

Senere har flere hundre kvinner og menn lagt kilometere bak seg, mange alene, andre i et fellesskap. Den første soloturen gikk i 1966, og 2011 var et toppår med mer enn 30 personer på tur mot nord eller sør.

Transportmiddelet varierer. Noen har rodd eller padlet langs kysten, andre har syklet, mange har gått på ski, noen til fots. Mange har også valgt en kombinasjon. Nordryggstien går – som navnet sier – gjennom den 1700 km lange fjellkjeden Nordryggen og er primært for dem som velger fjellstøvler eller fjellski.

Nordryggen

Nordryggen er navnet på den 1700 km lange fjellkjeden gjennom landet vårt. Den strekker seg fra Agder og Rogaland i sør til Finnmark i nord og sveiper også innom det nordlige Sverige. Navnet reflekterer at den strekker seg mot nord, og at den er veien mot nord (på samme måte som Norge står for «Nordvegen» langs kysten), samt at ryggen er et metafor for et høydedrag. Nordryggen ble valgt som navnet på fjellkjeden gjennom en landsomfattende avstemning på UT.no i 2013.

En verdensnyhet

Rutevalget siden den første turen for mer enn 60 år siden har variert en god del. Det nye er derfor at det nå foreligger en rute som DNT anbefaler. Men det er mer i vente. For vår fremste friluftsorganisasjon har inngått et samarbeid med geologene. Både Norsk Geologisk Forening (NGF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil bidra til at stien blir noe mer enn en vanlig fjellrute.

– Langs ruten vil vi etablere en rekke geofunn; geologiske lokaliteter som det knyttes en posisjon og en enkel beskrivelse til, slik at turvandrerne kan plukke opp litt geologisk kunnskap mens de er underveis, sier Janka Rom, president i Norsk Geologisk Forening (NGF).

– Nordryggstien skal derfor bli langt mer enn en rute fra sør til nord (eller nord til sør) gjennom Nordryggen. Hensikten er at den skal bli en kunnskapsbase for naturinteresserte mennesker generelt, samt for både skoler og foreninger som vil ut og lære mer om fjellene våre, sier Rom.

NGU arbeider blant annet med å få satt begrepet geologisk mangfold på dagsorden, samt bidra til at geologiske opplevelser blir en like viktig del av naturopplevelsene for turistene som det planter og dyr er. I så måte er det viktig å ha kunnskap om store og små spennende geologiske objekter i landskapet.

– I likhet med Artsdatabankens vellykkede prosjekt Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no) der folk flest melder inn observasjoner av planter og dyr, ikke minst fugler, tror vi veldig på å involvere friluftsinteresserte geologer og folk flest landet rundt i registrering av interessante geologiske objekter. Så vil det alltid være viktig å kvalitetssikre slike observasjoner og her ser vi at NGU kan ha en rolle, sier Rolv Dahl, forsker ved NGU.

Vi kan allerede nå slå fast at Nordryggstien blir den første i sitt slag. Ingen andre land i verden har gjort noe tilsvarende med å tilgjengeliggjøre geologiske perler for allmennheten langs en fastlagt fjellrute.

Geofunn

geofunn.no er et tilbud til alle som liker å ferdes i naturen og har interesse for geologi. Ved bruk av geofunn.no kan du spore opp geologiske lokaliteter lagt inn av andre og få en forklaring på det du har funnet. Hensikten med geofunn.no er å gjøre det enkelt å finne geologiske ekskursjonsmål der det ikke foreligger gode guidebøker eller annen informasjon. Alle som vil kan legge inn nye funn. Det som kreves er geografiske koordinater, en geologisk forklaring på funnet, ev. lenke til nettsteder som omtaler lokaliteten, samt ett eller flere bilder. Andre brukere står fritt i å legge til kommentarer og ytterligere kunnskap.

Mange prosjekteiere

Det er NGF som har tatt initiativet til Nordryggstien. Det fulgte naturlig etter at fjellkjeden endelig fikk sitt eget navn. Navnet «Nordryggen» ble som kjent stemt frem etter en landsomfattende avstemning på UT.no, etter at det kom inn mer enn 5000 forslag.

DNT, med rundt 260 000 turglade medlemmer, er en naturlig samarbeidspartner. Håpet er at fjellvandrerne kan ha ekstra glede av turen ved at de får mer kunnskap om fjellet, enten det er berggrunnen, løsmassene eller landformene.

NGU, som sitter på mye geologisk kunnskap som er svært verdifull for prosjektet, er også en naturlig samarbeidspartner. NGU har allerede en mengde «geofunn» inne i sin database for geologisk mangfold, og mange av disse vil bli konvertert til geofunn.no.

Prosjektet ledes av GeoPublishing som i samarbeid med Geonova også står for formidling av nyheter gjennom GEO, nettavisen geo365.no og nettstedet nordryggstien.no. GeoPublishing vil også jobbe for at Nordryggstien blir formidlet gjennom andre kanaler som har bredt nedslagsfelt i allmennheten.

Noe for alle

NGU deler sin database inn i berggrunn, løsmasser, landformer og annet. Det er en naturlig inndeling som geologer lett kan forholde seg til.

NGF og DNT ønsker i tillegg en inndeling som er tematisk i forhold til menigmann og fjellturistenes interesser. Noen er interessert i historie, andre har mer interesse for fjellenes betydning i vår industrielle utvikling, mens atter andre er på jakt etter steder der det har inntruffet fjellskred. Målsettingen er at alle skal få servert geofunn innenfor sitt interesseområde på et fat.

KategoriSymbol
PedagogiskBergkrystall
LandskapBergkrystall
IndustriellBergkrystall
VitenskapeligBergkrystall
HistoriskBergkrystall
GeofarerBergkrystall
GrotterGrotte
GruverGruve
Kunstverk fra naturen
Eventyrlige opplevelser
MuseerMuseum
Besøkssentre/GeoparkerMuseum

Langs etablerte stier

De fleste velger Lindesnes som startpunkt og går eller sykler nordover. For dem som ønsker å følge Nordryggstien er det bare å ta «straka veien nordover» gjennom Lyngdal og Kvinesdal inntil skogen blir glissen og fjellet åpenbarer seg. Siden dette også er en «geosti» er det naturlig å velge Knaben som innfallsport til fjellkjeden.

Knaben er en gammel gruveby som ligger 630 m o.h., og her ble det drevet på metallet molybden fra 1885 til 1973. Senere har Knaben blitt en turistdestinasjon (GEO 04/2007; «Fra gruvedrift til geoturisme»).

Ferden fortsetter deretter «fra hytte til hytte» opp gjennom Sirdalsheiene, Bykleheiene/Setesdalsheiene og frem til Haukeliseter, hvoretter flate Hardangervidda ligger foran føttene. Videre nordover går stien gjennom klassiske fjellheimer som Skarvheimen, Jotunheimen, Rondane (etter å ha krysset Gudbrandsdalen), Alvdal Vestfjell (etter å ha krysset Atndalen) og Rørosvidda inn til Røros, også en gammel gruveby, og denne ligger på UNESCOs Verdensarvliste.

Fra Røros og nordover går Nordryggstien langs den etablerte ruten E1. E1 går mellom Nordkapp og Sicilia, er vel 8000 km og slynger seg gjennom Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Italia. Fra Røros og nordover går E1 gjennom Sylan, Skjækerfjella, Børgefjell, Okstindan, Saltfjellet og Sulitjelmafjellene. Videre nordover går ruten gjennom blant annet Reisadalen og over Finnmarksvidda.

Men for all del. Du trenger ikke gå hele Nordryggstien for å få del i den geologiske kunnskapen. Det holder lenge å bevege seg inn i en av fjellheimene som den krysser. For de mange hytte til hytte-turistene vil dette være en ideell måte å få litt «kunnskap i sekken». Og geofunn-lokalitetene er slett ikke forbeholdt fotturister. Mange av lokalitetene vil også kunne nås med sykkel, og sågar med bil (for eksempel Kvitskriuprestin i Gudbrandsdalen).

Hele ruten finner du på nordryggstien.no. Her er det også lenke til alle hyttene som stien går gjennom. Så langt er det bare noen få geofunn på kartet. Men det kommer flere. Det er her dugnaden kommer inn i bildet. Det er her norske geologer skal vise at de har kunnskap. De får en betydningsfull rolle i oppbyggingen av en geosti som er helt unik.

711x602_Nordryggstien_Berggrunn

Det viktigste fra de siste dagene

Kunnskapsløft for deponering

Uverdig PR-kamp fra Sametinget

Positivt for Nordic Mining


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments