Funnstørrelse per funn, 2008-2017. Johan Sverdrup- funnet på om lag 2,5 milliarder fat o.e. ligger utenfor figuren. Gjennomsnittlig funnstørrelse (inkludert 16/2-6 Johan Sverdrup) er om lag 60 millioner fat o.e.

3-gangen i Nordsjøen

Letevirksomheten har tilført samfunnet betydelige verdier de siste ti årene, skriver Oljedirektoratet i sin siste ressursrapport.

Selv svært små funn kan bli lønnsomme når de knyttes til eksisterende infrastruktur, skriver Oljedirektoratet (OD) i Petroelumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2018. Skogul-funnet med under ti millioner fat i reserver viser dette godt.

OD har sett på den direkte økonomiske verdiskapingen fra letevirksomheten fra og med 2008 til og med 2017. I denne perioden har det i snitt blitt boret 51 letebrønner per år. Toppen ble nådd i 2009 med 65 påbegynte brønner, mens 2017 hadde det laveste nivået med 36 påbegynte brønner.

De 117 funnene som ligger til grunn for denne analysen representerer en total ressurstilvekst på om lag 1150 millioner m3 (7,2 milliarder fat) o.e. Funnstørrelsene varierer fra det største funnet (16/2-6 Johan Sverdrup) på om lag 400 millioner m3 (2,5 milliarder fat) o.e. til de minste på under 1 million m3 (6 millioner fat) o.e.

Ressurstilvekst på norsk sokkel i analyseperioden fra 2008 til 2017.

Netto nåverdi er om lag 930 milliarder kroner med 4 prosent diskonteringsrate og om lag 560 milliarder kroner med 7 prosent diskonteringsrate.

Samlet netto kontantstrøm er anslått til nærmere 1600 milliarder kroner.

Anslagene viser at letevirksomheten har vært lønnsom i alle havområdene

Sutdien viser at nåverdien per letekrone er høyest i Nordsjøen.

1000 letekroner som investeres i Nordsjøen gir nærmere 3000 kroner tilbake.

Leteaktiviteten i Barentshavet gir 2100 kroner og i Norskehavet 1300 kroner per investerte 1000 kroner. Dette er verdier utover 7 prosent avkastning, skriver OD.

Tilfellet Skogul: Ved å benytte eksisterende infrastruktur kan også svært små funn bli lønnsomme. Et eksempel på dette er Skogul, som ble påvist i 2010. Skogul (tidligere kalt Storklakken) i den midtre del av Nordsjøen blir et av de minste feltene på norsk sokkel med et reservegrunnlag på ca. 1,5 millioner Sm3 olje (ca. 9,4 millioner fat). Skogul skal utvikles med en togrensbrønn. Denne bores fra en havbunnsramme som er knyttet til installasjonene på Vilje-feltet, og produksjonen skal transporteres i rørledningen fra Vilje til Alvheim-feltet. Prosesseringen av olje og gass fra Skogul skal skje på den flytende produksjonsinnretningen Alvheim FPSO. Alvheim er også feltsenter for feltene Volund og Bøyla. Planlagt produksjonsstart er 1.kvartal 2020, og det er Aker BP som er operatør for feltet. Investeringen forventes å bli opp mot 1,5 milliarder kroner. Funnet hadde ikke vært lønnsomt å bygge ut dersom det ikke kunne knyttes opp til eksisterende infrastruktur.

Det viktigste fra de siste dagene

En gigantisk mineralforekomst

Vil stikke kjepper i hjulene

En sandkasse av kalk


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments