”Det er nå det starter”

Mer enn 30 år med leting til tross, det er nå den systematiske utforskningen av Barentshavet starter. Mulighetene er mange, og oljeselskapene står i kø for å være med.

Han er fornøyd, og det har han all grunn til, for i Barentshavet er Det norske oljeselskap (”Det norske”) operatør på én lisens og partner på ytterligere seks.

Selskapet har eierandel i et svært spennende funn langt nord i Barentshavet, Norvarg, er med i et annet interessant funn i en ny letemodell, Skalle, og etter siste TFO-runde har Det norske blitt operatør på en lisens som inneholder et ”gammelt” gassfunn (Caurus). Den tidligere operatøren betraktet ikke funnet som kommersielt, men Det norske og partnerne ser annerledes på det.

Det er derfor all grunn til å følge Det norske med argusøyne i tiden fremover.

Gigantene tilbake i Barentshavet

Stig Vassmyr mener at konkurransen om nye lisenser i Barentshavet vil skjerpes ytterligere i neste konsesjonsrunde. Bakgrunnen er selvsagt letesuksessen de siste årene, samt Statssekretær Per Rune Henriksens åpne invitasjon til de store internasjonale gigantene.

– Statssekretæren har ved flere anledninger uttalt at han ønsker de store multinasjonale selskapene tilbake. Han mener de vil kunne utgjøre en nødvendig korrektur til Statoil og bidra med kompetanse og kapital, forteller Vassmyr.

Med unntak av Eni har alle de største multinasjonale selskapene vært fraværende de siste 15 årene. I 20. og 21. runde kom Total og ConocoPhillips på banen, men nå forventer mange at de aller største gigantene kommer tilbake.

Konkurransen om de beste lisensandeler blir enda sterkere, og muligheten for selskap som Det norske kan bli mindre.

– Men, konkurranse er vi vant til, og Det norske satser alt på å levere søknader som er gode nok til at vi kommer inn i de mest attraktive lisensene.

Den kommende konsesjonsrunden vil således vise om departementet ønsker et mangfold, med et sterkt innslag av norske selskaper, eller om det mener nytten av å involvere internasjonal kompetanse og kapital er så stor at eventuelle ”gamle” nykommere får preferanse.

I tykt og tynt

Det norske satser tungt på Barentshavet i den 22. konsesjonsrunden. Enorme mengder med seismiske data har blitt samlet inn av en rekke kontraktører, og Det norske har sett nødvendigheten av å øke databasen med hele 8000 km2 3D. Og mer kan det bli.

– For å konkurrere om nye lisenser må du ha 3D seismiske data. 2D gir mindre sikre geologiske tolkninger og mer usikre ressursestimater, mener Vassmyr, som selv er geolog av utdannelse og har bakgrunn fra blant annet Statoil.

– Den store mengden med nye seismiske data i Barentshavet representerer nærmest et kvantesprang, supplerer geofysiker Kai Hogstad og geolog Geir Elvebakk.

Hogstad og Elvebakk har fartstid i Barentshavet for Saga Petroleum, Norsk Hydro, Arctic Exploration, Statoil og nå altså Det norske. De to har fulgt hverandre gjennom mange år, ”i tykt og tynt,” så å si, for utforskningen av Barentshavet er fullt av nedturer og oppturer. Akkurat nå opplever de to, som resten av oljeindustrien i nord, en gedigen opptur.

En ny verden

– Endelig ser vi starten på en systematisk leting i Barentshavet, hevder Hogstad og Elvebakk.

De er selvsagt klar over at det er mer enn 30 år siden den første letebrønnen i Barentshavet ble boret. De vet også at det er gjort en rekke funn i mange forskjellige letemodeller. Mange av dem er riktig nok betegnet som ”tekniske”, men de viser til fulle at Barentshavet har flere aktive petroleumssystemer.

I de siste årene har det vært en formidabel økning i datapunkter fra de mange 2D og 3D seismiske undersøkelsene. De siste årenes NBR-innsamlinger i regi av Fugro/TGS, med totalt 65.000 km (se side 36-38), blir spesielt fremhevet. I tillegg er den seismiske datakvaliteten betydelig forbedret, mener de to.

– Som et resultat av økt datatetthet og datakvalitet har for eksempel mange direkte hydrokarbonindikatorer (DHI) blitt avdekket.

I kombinasjon med mer enn 90 letebrønner gir de store mengdene med seismikk et solid referansegrunnlag til å forstå petroleumssystemene bedre, samt å redusere risikoen ved fremtidige letebrønner.

Med referanse til de mange blokkene som ble nominert for den kommende runden i nord, og en antagelse om at denne størrelsesorden til en viss grad vil gjenspeile mengden av blokker og lisenser som nå blir utlyst, tror mange at konkurransen mellom selskapene vil bli ytterligere tilspisset i kommende runde.

Og som ved tidligere runder forventes det at selskapenes dokumentasjon om total forståelse av undergrunnen og prospektiviteten fortsatt vil være et av de viktigste kriteriene for å oppnå tilgang til nytt areal.

– I Barentshavet er det i løpet av det siste året gjort fire funn: Skrugard, Norvarg, Skalle og Havis. Sammen med feltene Snøhvit og Goliat avmystifiserer de og nedjusterer den tidligere generelle oppfatningen av Barentshavet som et betydelig lekkasjeområde knyttet til den spesielle oppløfts- og erosjonshistorien. Denne erkjennelsen, i kombinasjon med et stort antall utlyste blokker, vil kunne skape en historisk runde målt i interesse og tildelinger, fremholder Vassmyr.

Utforskningen i Barentshavet har aldri hatt samme tempo som i Nordsjøen og Norskehavet. Dette kan forklares som en kombinasjon av lavere funnsannsannsynlighet i nord pga. «lekkasjespøkelset», mindre brønntetthet og lavere kvalitet på seismikken, politiske beslutninger om midlertidige stopp i virksomheten, samt myndighetenes strengere krav stilt til helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Ydmykhet overfor det ukjente

Elvebakk er fagmann på sin hals og mer opptatt av å snakke om sine mange hjertebarn. Kildebergart er ett av dem.

– Vi ser fem mulige kildebergarter i Barentshavet, samt én eller flere til: de ukjente, sier han, og smiler lurt.

Med det siste mener han at vi alltid vil oppleve overraskelser. De må regnes inn. Noen vil være negative, mens andre vil være positive.

– I vårt tilfelle snakker vi om et svært stort område med få brønner. Vi vil derfor være garantert geologiske overraskelser etter hvert som flere brønner bores, understreker han.

Hogstad gir sitt besyv til. Mange år i leting etter olje og gass har lært dem at arroganse ikke må tolereres. Absolutter hører ikke hjemme i denne verdenen.

– Vi må være ydmyke overfor det ukjente. Det er aldri to streker under svaret i vår bransje, hevder Hogstad. Elvebakk nikker og er enig. Selvsagt.

Trenger ny kunnskap

For den aller vestligste delen av Barentshavet vil “det ukjente” ri geologene som en mare i årene fremover.

Nye letebrønner i dette området vil naturlig nok bli plassert der det er størst sjanse for å påvise hydrokarboner av kommersiell interesse, som vanligvis er nær toppen av strukturene. Det er imidlertid ikke disse brønnene som nødvendigvis vil gi mest geologisk informasjon om de dypere deler av bassengene.

– Det vi trenger er en stratigrafisk brønn som plasseres slik at den gir maksimal geologisk informasjon for et større område, hevder Hogstad og Elvebakk samstemt.

Men nå vil de to og resten av staben i Harstad ha fokus på den neste konsesjonsrunden. Det blir en hard kamp. Kanskje mot mange av selskapene som defineres i begrepet ”the supermajors”.

Stig Vassmyr, leder for Det norske oljeselskaps Harstad-kontor flankeres av Kai Hogstad (t.v.) og Geir Elvebakk. Det var disse tre som startet opp for Det norske i Nord-Norges oljehovedstad for fem år siden. I dag har kontoret vokst til tolv fast ansatte. Ti av disse har geofaglig bakgrunn. Her kastes med andre ord ikke tiden bort på administrative oppgaver. Foto: Halfdan Carsten

Stig Vassmyr, leder for Det norske oljeselskaps Harstad-kontor flankeres av Kai Hogstad (t.v.) og Geir Elvebakk. Det var disse tre som startet opp for Det norske i Nord-Norges oljehovedstad for fem år siden. I dag har kontoret vokst til tolv fast ansatte. Ti av disse har geofaglig bakgrunn. Her kastes med andre ord ikke tiden bort på administrative oppgaver. Foto: Halfdan Carsten

Det viktigste fra de siste dagene

St. Olavs Orden til Rønnevik

Vil stikke kjepper i hjulene

Uviten(het)skam


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments