Forer oljeselskapene med statistikk og analyser

Skatteendringene og TFO-systemet som ble innført for i overkant av ti år siden har betalt seg. Tallmaterialet er entydig.

Anders Wittemann blar gjennom en gammel presentasjon. Skjermbildene svirrer forbi på lerretet. Svaret på det første spørsmålet vårt kommer ganske raskt. Mannen har tydeligvis orden i systemene sine.

  • Per i dag [tidlig i februar] har 55 selskaper godkjennelse for å drive leting etter olje og gass på norsk sokkel, 44 av dem har enten produksjon – eller vil få produksjon i fremtiden, mens 33 selskaper har produksjon.

Det er altså 33 selskaper som med god rett kan kalle seg oljeselskap. De resterende – 22 stykker – er enten på vei, eller strever med å gjøre funn for å komme på den fornemme listen.

TFO bra for Norge

Wittemann driver sitt eget konsulentselskap (Wittemann E&P Consulting) og leverer analyser og vurderinger til oljeselskaper som trenger informasjonen og kunnskap om norsk sokkel som kan uttrykkes med tall eller navn, enten det er lisenser, selskaper eller reserver. Mye av tallmaterialet ender opp i diverse prognoser.

Hovedproduktet hans er «Norway and UK offshore Business Development Books” med månedlige oppdateringer. De utarbeides i samarbeid med 1Derrick fra India/Singapore. Her forteller han blant annet om funn, feltaktiviteter, produksjon, reserver og fremtidige letebrønner, basert på forskjellige kilder han har lært seg å kjenne gjennom mange års virksomhet.

  • Vi passerte nettopp en milepæl. Det er nå delt ut mer enn 1000 lisenser på norsk sokkel, inkludert tilleggs-lisenser, opplyser Wittemann. Over halvparten er tildelt etter 2007, blant annet gjennom de såkalte TFO[1]-rundene.
  • Funnvolumene fra alle TFO/NST[2]-årgangene utgjør til sammen mer enn fire milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.). Lisensene fra de nummererte rundene, tildelt og boret i samme perioden, har gitt to milliarder fat o.e., mens de eldre årgangene ga tre milliarder fat o.e., igjen fra brønner boret siden 2000.

Så da fikk vi også svar på det andre spørsmålet vårt. Det viser seg nemlig at systemet med skatterefusjon og TFO-runder har gitt en formidabel reservevekst i løpet av de siste 10-15 årene. Oljeprisene har selvsagt også bidratt til økt interesse og resultater.

  • Jeg tror også det har hatt betydning at myndighetene har satt krav om et arbeidsprogram ved hver eneste ny tildeling. Ingen har kunnet sitte på lisensene uten å gjøre noe, forteller Wittemann.
  • Nå må bare myndighetene følge opp at arbeidsprogrammene samsvarer med tidsfristene, fremholder analytikeren.

Analyser for porteføljeutvikling

Wittemann lever av statistikk og analyser, og han vet at oljeselskapene mener materialet er viktig. Det er jo de som er kundene. Han trekker frem fire vektige grunner.

  • For det første gir statisikken en prognose om fremtiden. Jeg bistår for eksempel selskapene med å utvikle porteføljene basert på ordinære tildelinger, eller at de kjøper seg inn i andres lisenser ved å fortelle dem hvor stort markedet er, samt hvor mye de kan forvente å oppnå på de ulike måtene.

De historiske dataene gir en pekepinn om dette, for eksempel har omsatte lisensandeler stått for mer enn ti prosent av funnvolumene de siste ti årene.

  • Det eksisterer altså et marked for å kjøpe og selge lisenser, og i den forbindelse er det til god hjelp å vite hvilke selskaper som er mest aktive og hva utfallet er. De siste ti årene er det omsatt andeler i over 200 letelisenser, og 20 av disse lisensene står for det meste av de påviste volumene.
  • For det tredje kan det være til god hjelp å få en antydning om hvor verdifullt det kan være å kjøpe seg inn i et framtidig funn, det vil si hva kan det være verdt å satse for å komme seg inn i en ny lisens, som man selvsagt ønsker å gjøre et funn i.
Norsk sokkel – funnvolumer siden 2000 for ulike lisensårganger. Illustrasjon: Witteman E&P Consulting

Norsk sokkel – funnvolumer siden 2000 for ulike lisensårganger.
Illustrasjon: Witteman E&P Consulting

Verdien av et funn

Den fjerde grunnen til å interessere seg for statistikken er for å få et begrep om hvor stor omsetningen og verdien av funn og felt er på norsk sokkel. Det er selvsagt interessant for alle oljeselskapene, og det er en kjent sak at de færreste sitter gjennom levetiden av feltene uten å gjøre transaksjoner.

Svaret på spørsmålet kommer den 14. og 15. mai. Wittemann holder da et key-note foredrag på konferansen «Recent Discoveries» hvor blant annet dette spørsmålet blir besvart. Det passer fint når det for første gang på norsk sokkel blir lagt til rette for en markedsplass der selskapene kan tilby varene sine overfor hverandre («NCS Prospect Fair»).

  • Jeg vil også vise statistikk som viser hvor lang tid det går fra en transaksjon er gjennomført til det er oppnådd et resultat, og hva dette er. Dette er kunnskap som man bør ha i forkant av kjøp og salg.

Anders Wittemann vil i sitt foredrag også komme inn på temaet verdisetting.

  • Verdien av et funn avhenger av en rekke faktorer. Det dreier seg om reservemengder og muligheter for oppside/nedside, investeringskostnader, oppstartstidspunkt, antagelser om framtidig oljepris, generelt markedsnivå og -utvikling, og i den senere tid, dessverre også endringer i skatteregler.

Det er en imponerende mengde tall og analyser Anders Wittemann har kontroll på i databasene sine. Men det er også en imponerende mengde data han har i hodet. Noen av dem skal vi bli bedre kjent med på konferansen «Recent Discoveries and NCS Prospect Fair» i Oslo den 14. og 15. mai.

Keynote i mai

Anders Wittemann holder keynote-foredrag på konferansen Recent Discoveries den 14. og 15 mai i Oslo. Tittelen hans er «Asset and license trading in the North Sea region».



[1] Tildeling i Forhåndsbestemte områder (APA på engelsk)

[2] Nordsjøtildelingene, forløperen til TFO

Det viktigste fra de siste dagene

St. Olavs Orden til Rønnevik

Vil stikke kjepper i hjulene

Uviten(het)skam


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments