Gasshydratsonen i Barentshavet. I den sørvestlige delen av Barentshavet sammenfaller den tykkeste GHSZ med de dypeste delene av sokkelen. Her kan gasshydrater opptre som forsegling av hydrokarboner i grunne reservoarer. Det er funnet gasshydrater på Vestnesaryggen vest for Spitsbergen, og det finnes gode indikasjoner på metanhydrater i Bjørnøyabassenget. Illustrasjon: Oljedirektoratet (basert på Chand et al, 2012)

Gasshydrater kan bli en ressurs

Naturlige gasshydrater like under havbunnen kan bli en framtidig energikilde. Ressurspotensialet er stort gitt at man finner teknologi for produksjon.

Naturlige gasshydrater kan bli en framtidig energikilde skriver Oljedirektoratet (OD) i den siste ressursrapporten som ble lagt fram før sommeren (Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2018)

I enkelte områder i Norskehavet og Barentshavet finnes store mengder gasshydrater like under havbunnen. Utbredelsen av gasshydrater er trolig størst i Barentshavet. Forekomstene ser ut til å strekke seg over store områder, mener OD, og Aker BP gjorde nylig et funn som kan inneholde gasshydrater (geo365.no: “Fant gasshydrater for første gang?“.

“Foreløpige resultater fra gassprøver indikerer at gassen kan være i gasshydrat-fase. Dette vil bli forsøkt avklart ved videre analyse,” skriver Aker BP i en pressmelding.

Så langt er det ikke funnet noen lønnsom metode for produksjon av gasshydrater, men det forskes internasjonalt på utvinningsmetoder, skriver OD i ressursrapporten, men ressurspotensialet er stort fordi hydrat er en høykondensert form for naturgass som er bundet i vann.

En kubikkmeter hydrat tilsvarer om lag 160 kubikkmeter naturgass i atmosfærisk tilstand.

Gasshydrater dannes i en sone som kalles Gas Hydrate Stability Zone (GHSZ). I marint miljø ligger gasshydratene under havbunnen, og tykkelsen av GHSZ defineres av vanntemperaturen på havbunnen, havnivået, geotermal gradient, gassammensetning og saltinnholdet i sedimentets porevann (1).

Gasshydratsonen i Barentshavet. I den sørvestlige delen av Barentshavet sammenfaller den tykkeste GHSZ med de dypeste delene av sokkelen. Her kan gasshydrater opptre som forsegling av hydrokarboner i grunne reservoarer. Det er funnet gasshydrater på Vestnesaryggen vest for Spitsbergen, og det finnes gode indikasjoner på metanhydrater i Bjørnøyabassenget. Illustrasjon: Oljedirektoratet (basert på Chand et al, 2012)

Barentshavet har en kontinentalsokkel med vanndyp på inntil 500 meter. Temperaturen på havbunnen kan bli null grader Celsius eller lavere. Dette gjør at Gas Hydrate Stability Zone (GHSZ) kan være fra noen titalls til 400 meter tykk, avhengig av gasskomposisjonen og geotermal gradient.

OD er involvert i flere prosjekter relatert til forskning på gasshydrater i samarbeid med Cage (Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima), et forskningssenter ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø. De siste årene har det vært fokus på forståelsen av hvordan gasshydrater påvirker petroleumssystemer og trykk.

(1) Chand, S, Thorsnes, T, Rise, L, Brunstad, H, Stoddart, D, Bøe, R, Lågstad, P and Svolsbru, T (2012). Multiple episodes of fluid flow in the SW Barents Sea (Loppa High) evidenced by gas flares, pockmarks and gas hydrate accumulation. Earth and Planetary Science Letters, pp 331–332, 305-314.

Det viktigste fra de siste dagene

Fant ny mineralforekomst

Arven forvaltes på Løkken

Varsler kartleggingstokt i nord


geo365 Nyhetsbrev

0 Comments