Vi har lett etter olje i mer enn 50 år, og fortsatt har det ikke vært et eneste utslipp som har nådd land. Likevel mener Kjetil Alstadheim i DN at vi må velge mellom olje og fisk. Her ser vi Ocean Traveler som ble benyttet av Esso både for den første brønnen på norsk sokkel (8/3-1) og da den første oljen ble funnet (25/11-1). Foto: Odeco, Statsarkivet i Stavanger

Ikke til å tro

DNs hyperaktive kommentator Kjetil Alstadheim viser fullstendig mangel på historiekunnskap når han mener vi må velge mellom olje og fisk.

Det har snart gått 53 år siden den aller første letebrønnen ble påbegynt på norsk sokkel, og til høsten har det gått 50 år siden funnet av Ekofisk-feltet. Siden den gang har oljeselskpene boret rundt 1700 letebrønner, mer enn 100 olje- og gassfelt har blitt satt i produksjon, og ifølge Oljedirektoratet («Ressursrapport Leting 2018») er nærmere halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel produsert (45 milliarder fat oljeekvivalenter).

Samtidig vet vi at norske fiskerier lever bedre enn noen gang. Riktig nok har antall fiskere sunket drastisk siden 1946 (fra 118 000 til 11 000), men antall tonn fisk fanget har vært ganske stabilt siden sent på 60-tallet (ssb.no). Fangsten av villfisk viser heller ingen samvarians med oljeproduksjonen. Vi vet også at salgsverdien av villfisk er i størrelsesorden 15 milliarder kroner, mens oppdrettsfisk nærmer seg 100 milliarder kroner.

NCS Exploration – RecentAdvances in Exploration Technology – Fornebu, May 21-22

Hovedpoenget er at vi har til gode å oppleve at leting etter og produksjon av olje og gass skader fisket der vi har petroleumsvirksomhet. Meg bekjent har det ikke vært en eneste ulykke med utslipp av olje og gass som har forårsaket økonomisk skade for fiskerne. Det har heller ikke vært store konflikter mellom fiskerne og seismikkindustrien som ikke har latt seg løse med litt diplomatisk kløkt.

Kort sagt: Norge har utviklet en svært betydelig næring i løpet av et halvt århundre i de samme havområdene som fiskerne har boltret seg uten at de har måttet lide nevneverdig.

Likevel klarer Alstadheim å hevde at vi må velge mellom olje og fisk («Crazy little thing called LoVeSe», 09.03.19). Det er ikke til å tro. Hvor tar han det fra, at fiskeriene og oljevirksomheten ikke kan leve side om side? Selv ikke fiskerne er på det sporet. Også de ser det korrekte i at Norge forvalter naturressursene vi er så heldige å ha fått i fanget på en klok måte, enten det gjelder fisk eller olje.

Bakgrunnen for kommentaren i DN er den pågående (eller skal vi si avsluttede) diskusjonen om vi skal lete etter olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Alstadheim klarer på finurlig vis å diskutere seg fram til at det ikke er nødvendig med en konsekvensutredning. Kanskje fordi sannheten om hva en slik vil frambringe av kunnskap er vanskelig å bære for en miljøaktivist?

HALFDAN CARSTENS

Det viktigste fra de siste dagene

Rekordhøye jernmalmpriser

Nåleputene over strandflaten

Leirskred tok 9 liv


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments