Må ofte være ett hakk hvassere

For de mindre selskapene er det viktig å vite hvor man hører hjemme i landskapet. Derfor kan det være lurt ikke å alltid satse på de største elefantene.

– Når de to andre er borte, kan det jo være litt stusselig å ta morgenkaffen alene.

Sjefsgeolog Tommy Samuelsberg i North Energy kommer med et lite hjertesukk fra sin posisjon som “kontorsjef” for tre ansatte, strategisk lokalisert i Forskningsparken i Tromsø. Han trøster seg med at mange av fagmøtene med de andre kontorene tas på videokonferanser. Det døyver “ensomheten”.

– Vi møtes, tolker og diskuterer stadig vekk på denne måten, og det fungerer helt utmerket, sier karbonatgeologen med fartstid fra Svalbard (doktorgradsoppgave) og Norsk Hydro, før han i 2006 stakk fra hovedstaden og begynte i Discover Petroleum i Tromsø. Siden juni i fjor har han tilhørt det voksende geofaglige teamet i North Energy som har spredt seg på fire byer rundt omkring i landet.

En “company-maker”

Med Barentshavet og Norskehavet som satsingsområde for et nordnorsk selskap er det selvsagt strategisk lurt å være til stede i nord. Derfor har North Energy hovedkontor i Alta (GEO 07/2009) og et satellittkontor i landsdelens hovedstad. Samuelsberg er for sin egen del begeistret for å være en del av tromsømiljøet som etter planen skal utvides med flere geologer og geofysikere i tiden fremover.

– Det er mange fordeler ved å være til stede i Nord-Norges største by. Vi ser synergieffekter med både universitetet og leverandørindustrien, hevder Samuelsberg.

– Det er også lettere å rekruttere nye folk fordi byen gir mange muligheter for ektefeller og samboere, supplerer han.

North Energy har nå ni lisenser i Norskehavet og åtte i Barentshavet, foruten åtte lisenser i Nordsjøen. Så selv om selskapet har fokus på nordområdene, er det en uttalt strategi også å satse lengre sør på norsk sokkel. Årsaken er åpenbar. Med godt utbygd infrastruktur, kan et funn her komme raskere i produksjon enn lengre nord. Lommeboken kan bli fylt opp fortere.

Det store gjennombruddet for North Energy kom i fjor med funnet Norvarg (7225/3-1) langt nord i Barentshavet. Det ble påvist gass på flere nivåer, totalt over flere hundre meter, i både trias og jura sandsteiner, og en produksjonstest i øvre del av Kobbeformasjonen (trias) var svært vellykket.

Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 20 og 80 milliarder m3 utvinnbar gass (opp til 500 millioner fat oljeekvivalenter. Med 20 prosent andel i lisensen blir det mer enn smuler til North Energy.

Selskapet har også en eierandel i gass/kondensatfunnet Fogelberg i Norskehavet som ble gjort i 2010. Det britiske selskapet Centrica fant hydrokarboner med letebrønn 6506/9-2 nord i Åsgardområdet. Foreløpige anslag viser at det kan være snakk om alt fra 25 til 97 millioner fat oljeekvivalenter. (North Energys andel i funnet er nå solgt til Centrica.)

Skuffelser har det selvsagt også vært. Den største er nok den tørre brønnen på Heilo-prospektet i Barentshavet (7124/4-1S). Beliggende mellom funnene Goliat og Nucula, på sørflanken av Hammerfestbassenget, ble funnsannsynligheten estimert til større enn 50 prosent, og volumanslagene antydet muligheten for flere hundre millioner fat olje. Sammen med “naboen” Front Exploration, med lokaler lengre inn i ishavsbyen, måtte selskapet bite i seg skuffelsen.

Kampen for tilværelsen

To viktige funn til tross, det gjelder å se fremover. Samuelsberg er opptatt av å gjøre de rette tingene for å posisjonere selskapet.

– Først og fremst må vi bygge på kompetansen vi har i Barentshavet. Det er mange i selskapet vårt som har solid kunnskap, fremholder han.

– Dernest må vi gjøre de riktige tingene, og med til dem hører spesialstudier som kan hjelpe oss å underbygge ideene vi har. Vi må også være proaktive slik at vi får fortrinn overfor andre selskaper. Derfor har vi for eksempel bidratt til finansiering av seismiske undersøkelser, og på den måten pushet på for at databasen skal bli bedre.

Geoviterne våre som leter etter olje og gass er kreative. Men det stopper selvsagt ikke der. Samuelsberg fremhever at små selskaper må fokusere innsatsen på de rette prospektene. Det er ikke sikkert det er så lurt å jobbe med de man ikke kan få. Andre selskaper har lært dette “the hard way”.

– Det betyr at vi må vise at vi kan spille en rolle, at vi blir vurdert som en god partner som kan påvirke leteprosessen, sier Samuelsberg.

– Vi er avhengige av aktivitet i større grad enn de store selskapene. Derfor jobber vi hardt for å få gjennomslag for ideene våre og unngå å søke om utsettelse på de lisensene vi er med på. Vi ønsker å holde trykket oppe og holde på milepælene, slår han fast.

Kort oppsummert mener Samuelsberg at de små ofte må være ett hakk hvassere enn de større selskapene for å kunne overleve.

Nøye med skillingen

Sjefsgeologen og “kontorsjefen” har ett viktig poeng til. Innkjøp av data er en stor utgift, men småselskapene er kostnadsfokusert. De må tenke seg nøye om hver gang det skal gjøres nyanskaffelser. Det gir gevinst for staten, fordi leteutgiftene i all hovedsak kan trekkes fra i regnskapet.

– Jeg mener at selskapene bør få honnør for å være kostnadseffektive når de samtidig kan vise at de kan spille en rolle og bidra med viktige ideer i letefasen, konkluderer Tommy Samuelsberg.

Tommy Samuelsberg har flyttet tilbake til Tromsø. Det er leteaktiviteten i Barentshavet som har gjort det mulig. I løpet av drøye fem år har han allerede rukket å ha to forskjellige arbeidsgivere i Nord-Norges hovedstad. Skjermen til høyre viser en seismisk linje gjennom gassfunnet Norvarg. Foto: Halfdan Carstens

Tommy Samuelsberg har flyttet tilbake til Tromsø. Det er leteaktiviteten i Barentshavet som har gjort det mulig. I løpet av drøye fem år har han allerede rukket å ha to forskjellige arbeidsgivere i Nord-Norges hovedstad. Skjermen til høyre viser en seismisk linje gjennom gassfunnet Norvarg. Foto: Halfdan Carstens

Det viktigste fra de siste dagene

58 millioner kroner i støtte

Slipper ut lokale mineraler

Oljen er uerstattelig


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments