Nye data styrker troen på olje

Nye undersøkelser på Jan Mayenryggen styrker troen på at det kan ligge olje- og gassforekomster sør for den lille vulkanøya i Norskehavet.

Norsk oljevirksomhet er på vei ut i det store havområdet mellom Norge og Grønland. Den sedimentære lagrekken sør for Jan Mayen står nå for tur til å bli utforsket. Det skjer samtidig som Island gjennomfører sin andre lisensrunde lengre sør i den samme geologiske provinsen.

Den norske regjeringen har tatt de første nødvendige skrittene for at havområdet rundt øya skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Med til disse forberedelsene hører en kartlegging av ressursgrunnlaget, og Oljedirektoratet utførte derfor i fjor sommer de første geologiske undersøkelsene for dette formålet. Ytterligere undersøkelser vil bli gjort i årene som kommer.

–        Det mangler fortsatt litt før OD kan gi et ressursestimat for området, men vi er svært optimistiske etter at vi har fått denne nye kunnskapen, sier letedirektør Sissel Eriksen.

–        Jeg kaller dette en kunnskapstrapp. Dette er to trinn opp. Det er fortsatt tre trinn igjen før vi kan uttale oss om ressurspotensialet, supplerer geolog Nils Rune Sandstå.

Mikrokontinent

Grønland og Norge lå tidligere inntil hverandre hverandre. Under to store riftepisoder i tertiær ble Norskehavet og Grønlandshavet dannet. Grønland og Norge skilte først lag for ca. 55 millioner år siden under åpningen av Norskehavet. Da var Jan Mayen fortsatt en del av Grønland. Senere, for drøyt 20 millioner år siden, splittet Jan Mayen fra Grønland og dannet et eget mikrokontinent.

Jan Mayen er en liten vulkanøy langt ute i Norskehavet som tilhører Norge. Den danner grunnlaget for at vi har råderetten over store havområder mellom Norge og Grønland. Grensene mot Island og Grønland er klarlagt (GEO 03/2009), og arealet innenfor den røde streken blir nå forberedt for lisensiering. Området innenfor den gule firkanten er et samarbeidsområde mellom Norge og Island. Norge og Island har her en avtale om deltakelse i lisenser og felles utnyttelse av eventuelle forekomster. Området som omfattes av avtalen er på 45.509 kvadratkilometer. Det tilsvarer drøyt sju kvadranter eller rundt 90 blokker i Nordsjøen. Den sørlige delen av dette området – Northern Dreki – er innenfor det området hvor islendingene nylig har mottatt tre søknader i sin andre konsesjonsrunde. Kilde: Oljedirektoratet

Jan Mayen med vulkanen Beerenberg. Foto: Wikimedia Commons

711_Jan Mayen

Jan Mayen er en liten vulkanøy langt ute i Norskehavet som tilhører Norge. Den danner grunnlaget for at vi har råderetten over store havområder mellom Norge og Grønland. Grensene mot Island og Grønland er klarlagt (GEO 03/2009), og arealet innenfor den røde streken blir nå forberedt for lisensiering. Området innenfor den gule firkanten er et samarbeidsområde mellom Norge og Island. Norge og Island har her en avtale om deltakelse i lisenser og felles utnyttelse av eventuelle forekomster. Området som omfattes av avtalen er på 45.509 kvadratkilometer. Det tilsvarer drøyt sju kvadranter eller rundt 90 blokker i Nordsjøen. Den sørlige delen av dette området – Northern Dreki – er innenfor det området hvor islendingene nylig har mottatt tre søknader i sin andre konsesjonsrunde.
Kilde: Oljedirektoratet

 

Både kilde og reservoar

Oljedirektoratet legger altså ikke skjul på at de allerede nå ser optimistisk på mulighetene for at det kan finnes olje og gass på Jan Mayenryggen.

På toktet i fjor sommer ble det funnet kalkstein, sandstein, leirstein og vulkansk materiale. Mye av det innsamlede materialet er allerede analysert, og dateringer viser aldre fra sen perm/tidlig trias (260 millioner år), tidlig kritt (Valangin, 140 millioner år) og sen eocen/tidlig oligocen (34 millioner år).

Oljedirektoratet tror sandsteinen kan fungere som reservoarbergart, og at påvirkningen av vulkanske bergarter i området er mindre enn antatt.

Oljegeologene fant også bergarter med samme alder som kildebergarter på Grønland.

–        Kalksteinen er dannet samtidig som en kjent kildebergart som opptrer på Øst-Grønland. Det betyr at det er muligheter for tilstedeværelse av bergarter som kan inneholde materiale som danner olje og gass, sier Sandstå.

To viktige forutsetninger for mulige petroleumsforekomster kan derfor se ut til å være oppfylt.

Det ble i 2011 samlet inn 3061 km med 2D-seismikk utenfor Jan Mayen. Det aller meste ble samlet inn i tilknytning Jan Mayen-ryggen. OD benyttet PGS sin GeoStreamer-teknologi til oppdraget. Teknologien kjennetegnes blant annet at lyttekabelen taues noe dypere i vannet enn ved konvensjonell teknologi. Det betyr at den tåler større bølgehøyde. Innsamlingen blir dermed mindre væravhengig, og følgelig mer effektiv (GEO 03/2010) © Oljedirektoratet

Det ble i 2011 samlet inn 3061 km med 2D-seismikk utenfor Jan Mayen. Det aller meste ble samlet inn i tilknytning Jan Mayen-ryggen. OD benyttet PGS sin GeoStreamer-teknologi til oppdraget. Teknologien kjennetegnes blant annet at lyttekabelen taues noe dypere i vannet enn ved konvensjonell teknologi. Det betyr at den tåler større bølgehøyde. Innsamlingen blir dermed mindre væravhengig, og følgelig mer effektiv (GEO 03/2010)
© Oljedirektoratet

 

Suksess med prøvetaking

Ekspedisjonen ble planlagt av Oljedirektoratet i samarbeid med Universitetet i Bergen. Professor Rolf Birger Pedersen, leder for Senter for geobiologi, ledet den to uker lange ekspedisjonen.

Målet var å hente opp geologiske prøver fra utgående lag i fast fjell i de bratte skråningene på Jan Mayenryggen som er synlige på havbunnen, dypt under havoverflaten.

Områdene ble valgt på grunnlag av den sparsomme seismikken som fins for denne delen av Norskehavet, samt havdypskart basert på informasjon fra avanserte ekkolodd fra 2010. Havdypet i undersøkelsesområdet varierer fra 600 til 2000 meter.

Etter avtale med islandske myndigheter (Orkustofnun) samlet forskerteamet fra Bergen inn data både på islandsk og norsk side av Jan Mayenryggen.

Prøvene ble samlet inn med en ROV (fjernstyrt undervannsfartøy) som ble operert fra Havforskningsinstituttets fartøy G.O. Sars. Hver enkelt prøve er dokumentert med HD-video, som blant annet viser nøyaktig dyp og posisjon.

–        Vi var veldig spente på hva vi kunne få til. Vi hadde ikke dykket i disse områdene før, og vi var usikre på om vi kunne finne gode prøver, sier Pedersen.

Men det gjorde forskerne. Hundrevis av kilo med sandstein, kalkstein og andre sedimentære bergarter ble lastet om bord på forskningsbåten.

Oljedirektoratet har også et ønske om å bore grunne hull for å verifisere det som er funnet i prøvene.  I følge Dag Bering vil dette tidligst skje i 2013. I inneværende år skal Oljedirektoratet også samle inn mer 2D seismiske data.

 

Mer arbeid i vente

Geologene er i gang med å planlegge  sommerens ekspedisjon i samarbeid med Universitetet i Bergen. Med diamantsag koblet til ROV-en, skal større og bedre prøver sages ut fra fjellmassen på havbunnen.

Resultatene av Oljedirektoratets innsamlings- og tolkningsarbeid i perioden 2010-2013 skal inngå i en konsekvensutredning for mikrokontinentet Jan Mayen. Dataene skal også gi grunnlag for forskningsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

Åpningsprosessen i gang

Regjeringen besluttet for flere år siden å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen. Hensikten er å gjøre klart for tildeling av utvinningstillatelser. Utgangspunktet for åpningsprosessen for havområdene på norsk side ved Jan Mayen er Stortingsmelding 37 (2008-2009): Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).

Med til denne åpningsprosessen hører både en kartlegging av ressursgrunnlaget og en konsekvensutredning. Havområdene som omfattes av åpningsprosessen omfatter et areal på ca. 100 000 km2 og grenser mot grønlandsk sektor i vest og islandsk sektor i sør.

I mars i fjor besluttet regjeringen at det skal brukes 180 millioner kroner for å kartlegge ressursgrunnlaget på sokkelen rundt Jan Mayen. Kartleggingen skal foregå over treårsperioden perioden 2011-2013, og Oljedirektoratet har allerede gått ut med noen resultater etter den første feltsesongen.

Det viktigste fra de siste dagene

58 millioner kroner i støtte

Slipper ut lokale mineraler

Oljen er uerstattelig


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments