Arnt-Eirik Rørnes er exploration manager i RN Nordic Oil Foto: Halfdan Carstens

Økt satsing i nord

RN Nordic Oil tror på Barentshavet, men for å få økonomi i en lang rekke funn trengs en gassrørledning til kontinentet.

– Nå må vi få tildelt lisenser, vi er optimistiske og håper på stang inn, sier Arnt-Eirik Rørnes, Exploration Manager i RN Nordic Oil.

RN Nordic Oil er Rosnefts datterselskap i Norge og har vært aktiv på norsk sokkel siden 2012. Så langt har selskapet deltatt som partner i én lisens og én brønn. Med Equinor som operatør påviste boringen små mengder gass (opptil 20 milliarder m3; 120 mill. fat o.e.) i Pingvin-prospektet i Barentshavet (geo365 06.10.14; «Pingvin – godt geologisk arbeid»).

Det må dog enda mer gass til for at et funn skal være lønnsomt i Barentshavet, og utvinningstillatelse 713 er senere levert tilbake. Som resultat av manglende uttelling i 23. og 24. runde er RN Nordic Oil per i dag uten lisenser.

– Vi tror vi vet hvorfor vi ikke lyktes i disse rundene, og i TFO 2018 var ikke disse problemstillingene tilstede, sier adm. direktør Halfdan Millang.

Halfdan Millang er adm. direktør i RN Nordic Oil. På konferansen DIGEx 30.-31. januar på Gardermoen vil han gi en “dinner speech”.
Foto: Halfdan Carstens

Enorme reserver

Målt i produksjon og reserver er Rosneft verdens største børsnoterte oljeselskap.

I 2017 produserte Rosneft i snitt 5,7 millioner fat per dag. Til sammenligning er Norges oljeproduksjon i underkant av 2 millioner fat per dag, og verdens totale produksjon i overkant av 90 millioner fat per dag. Selskapets reserver er om lag 142 milliarder fat o.e., i ifølge det russiske systemet for ressursklassifikasjon, og derfor betydelig større enn Norges samlede reserver av olje og gass (knapt 20 milliarder fat o.e.).

Det helt spesielle med Rosneft er selskapets sterke posisjon på den arktiske sokkelen nord for Russland. Selskapet har lisenser i Barentshavet (én sammen med Equinor), Pechorahavet, Karahavet, Laptevhavet, Det østsibirske havet og Chukchihavet. Den geologiske kunnskapen om petroleumspotensialet i Barentshavet er selvsagt interessant for både norske aktører og myndigheter.

Olje- og gassressursene i de arktiske områdene av Russland kan være «enorme». Rosneft anslår selv «yet to find»-volumene til 232 milliarder fat o.e. Så langt er det imidlertid boret få brønner på den arktiske sokkelen, hvilket betyr at de påviste reservene kun utgjør ca. fem milliarder fat o.e.

DIGEx 2019

The Digital Subsurface

 

Har søkt operatørskap

Vår strategi går på å vokse organisk, og satsingsområdene er Barentshavet og Norskehavet, forteller Rørnes, og får støtte av Millang som viser til statistikk som bekrefter at leting er kostnadseffektivt framfor oppkjøp.

RN Nordic Oil har et G&G team på totalt åtte erfarne medarbeidere. De har fått jobben med å «screene» «leads» og prospekter i de to områdene. Resultatene vil bli lagt fram i løpet av første halvår 2019.

– Teamet har gjennomgått og re-evaluert alle dataene vi har i Barentshavet og Norskehavet, med et formål om å definere «play fairways» i de områdene som vi mener har best potensial framover. Neste steg er å omsette dette i gode søknader og på den måten få lisenstildelinger. Så får vi se om vi er flinke nok, sier letesjefen som har bred nasjonal og internasjonal erfaring etter en lang karriere i Statoil.

I bunn for screeningen ligger et «cross-border»-prosjekt som ble drevet fra Moskva (GEO 07/2016: «Springbrett ut i verden»).

– «Med morselskapets støtte har RN Nordic Oil kompetanse til å være med på det meste, også HPHT-brønner og operasjoner på dypt vann. Vi håper på god uttelling på våre søknader, i så fall er vi klar for å gjøre business på norsk sokkel», fremholder Millang.

Han ser likevel ikke bort fra at det kan bli aktuelt med å kjøpe seg inn i lisenser med funn eller felt.

– Vi utelukker ingenting, presiserer han.

Selskapet har også søkt om prekvalifisering som operatør. Søknaden ble levert inn i fjor (2018), og RN Nordic Oil forventer at godkjenningen kommer på plass i løpet av året. Det vil innebære en økning i bemanning innenfor nøkkelfunksjoner, men selskapet planlegger ikke å bygge opp en stor stab. De fleste supportfunksjonene vil fremdeles være eksterne.

Dernest står det om å bygge reserver, og sjefene i RN Nordic Oil skryter av mulighetene i nord.

Gjensidig læring

«Rosneft har som delmål å lære gjennom sin deltakelse på norsk sokkel. På den annen side kan norske selskaper dra fordel av et samarbeid med Rosneft på grunn av deres solide kunnskaper om Barentshavet og erfaringer fra operasjoner i arktisk klima.»

GEO 07/2016: «Springbrett ut i verden»

Trenger et rør

– Det er fortsatt store muligheter for å gjøre mange og store funn i Barentshavet. Utfordringen er mangel på infrastruktur, mener Rørnes.

– Det er veldig synd at vi ikke har gjort jobben utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Med et funn kunne vi hatt et rør derfra og sørover. Da hadde det også blitt bedre økonomi i å legge et rør fra Barentshavet, hvorpå mange av de små funnene kunne vært kommersielle. I stedet er det en risiko for at de ender opp som «stranded».

Rørnes viser til hva som skjedde på midtnorsk sokkel. En rørledning fra Åsgard-feltet utløste at tolv milliarder fat o.e. ble lønnsomme. Kun Heidrun-feltet, med opprinnelige reserver på 1,5 milliarder fat o.e., kunne forsvare en utbygging alene, mener han.

– Barentshavet trenger også et stort felt for å forsvare en utbygging, og det bør være større enn Snøhvit-feltet, der de opprinnelige reservene var 1,7 milliarder fat o.e. med gass, NGL og kondensat. Alternativet er flere mindre funn som sammen kan forsvare utbygging av nødvendig infrastruktur, og i så fall vil vi også kunne se nøyere på det vi kaller små funn i Nordsjøen og Norskehavet.

– Uten et gassrør til kontinentet vil ressurser ligge brakk. Europa trenger imidlertid gassen, og utenfor Midt-Norge vil rørledningene etter hvert gå tomme. Det er altså mye som står på spill, påpeker Rørnes.

The computer found oil

No way! Or, will it some day actually happen? Is it a question of time? In January we might get closer to an answer.

 

Passer med ODs arbeid

Oljedirektoratet har ganske nylig presentert et anslag på mulige olje- og gassressurser i det området vi kaller Barentshavet nordøst (GEO 05/2017: «Mange og store funn»). Det midlere ressursestimatet er på 8,6 milliarder fat oljeekvivalenter, og med en overvekt av olje i forhold til gass, men OD påpeker selvsagt at usikkerheten er svært stor fordi dette er en helt ny petroleumsprovins.

På russisk side av det nordlige Barentshavet ligger 3 lisenser langs grenselinjen mot Norge. I den nordligste – Perseejevsky – er Equinor partner, men i de to lengre sør, Central Barents og Fedinsky er ENI partner. Det er foreløpig ikke boret letebrønner i disse. Det er likevel interessant å høre hva RN Nordic Oil mener om hydrokarbonpotensialet langt nord.

– Rosneft har selvsagt gjort detaljerte kartlegginger på russiske siden. Vår «cross-border», regionale geologiske innsikt er en stor styrke når vi evaluerer prospektiviteten i Barentshavet, selv om RN Nordic Oil ikke er involvert i arbeidet på russisk side.

– Vår analyse sammenfaller godt med de utredninger som Oljedirektoratet har gjort, avslutter Halfdan Millang.

Rosneft

Rosneft er verdens største børsnoterte oljeselskap målt i produksjon og reserver. Rosneft ble opprettet i 1993 som et heleid statsselskap, basert på eiendeler som tidligere ble ivaretatt av Rosneftegaz, men ble i 1995 omdannet til et aksjeselskap hvor den russiske staten nå eier ca. 70 prosent og BP knapt 20 prosent. Aksjen handles både i Moskva og i London.

Det viktigste fra de siste dagene

Olje eller sex?

Det endelige premisset

Problematiserer ny gruvedrift


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments