Samler kunnskap om ressursene

Gjennom tre sesonger har Oljedirektoratet på oppdrag fra Stortinget samlet inn data for å styrke det geologiske kunnskapsgrunnlaget i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Sterke krefter har strittet i mot, men Oljedirektoratet (OD) har på oppdrag fra Stortinget sørget for ny kunnskap i de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Tre sesonger med innsamling av geofysiske data, på toppen av den store datamengden som allerede eksisterte før 2007, har gitt en mengde ny kunnskap om regional geologi og prospektivitet. Denne kunnskapen utgjør et verdifullt bakgrunnsmateriale for den reviderte forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som kommer neste år.

– Bakteppet er Stortingets vedtak fra 2006 om at det ikke skal settes i gang petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen før forvaltningsplanen for disse områdene blir klar i 2010. Men Stortinget bevilget samtidig 410 millioner kroner til geologisk kartlegging i regi av Oljedirektoratet. Hensikten var å styrke kunnskapsgrunnlaget, opplyser Eldbjørg Vaage Melberg, informasjonsrådgiver i Oljedirektoratet.

I tillegg ble det gitt bevilgninger til kartlegging av både sjøbunnen (MAREANO) og sjøfugl (SEAPOP).

Oljedirektoratet har gjennom tre år samlet inn 14 300 km 2D seismikk, 2760 km2 3D seismikk og elektromagnetiske data (CSEM) i Nordland VII og Troms II, to områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. I kombinasjon med seismikk av gammel årgang gir dette geologene et godt grunnlag for å vurdere mulighetene for å finne olje og gass, samt gjøre beregninger for å ha en formening om hvor store eventuelle olje- og gassfunn kan være. Illustrasjon: Oljedirektoratet

Oljedirektoratet har gjennom tre år samlet inn 14 300 km 2D seismikk, 2760 km2 3D seismikk og elektromagnetiske data (CSEM) i Nordland VII og Troms II, to områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. I kombinasjon med seismikk av gammel årgang gir dette geologene et godt grunnlag for å vurdere mulighetene for å finne olje og gass, samt gjøre beregninger for å ha en formening om hvor store eventuelle olje- og gassfunn kan være.
Illustrasjon: Oljedirektoratet

Leter etter prospekter

– Til havs er det helt nødvendig med 2D og 3D seismiske data for å gjøre geologisk kartlegging. Det aller meste av pengene har vi derfor brukt på seismikk, forklarer Lars Jensen.

– 3D seismikk er samlet inn for å kunne løse vanskelige geologiske problemstillinger og for å definere mulige prospekter. Vi har også samlet inn elektromagnetiske data. Disse brukes for å finne indikasjoner på hydrokarboner i prospekter som allerede er kartlagt.

I dag sitter derfor Oljedirektoratet på en data- og kunnskapsbase som er mye større enn det oljeselskapene har tilgang til. Oljeselskapene må imidlertid vente til tiden er inne til å frigi dataene. I mellomtiden tolker OD seismikken i kombinasjon med all annen geologisk informasjon. Hensikten er at politikerne skal få innsikt i mulighetene for å finne olje og gass i dette omstridte området. Våren 2010 skal rapporten være ferdig.

Ingen må likevel tro at Oljedirektoratet kan spå om fremtiden. Det er på ingen måte nok med mye data og grundige studier.

– Vi kan aldri med sikkerhet si om det finnes olje og gass, og eventuelt hvor mye, før det er boret, påpeker Jensen.

Det gjenstår også mange utfordringer for geologene og geofysikerne. Mange i geomiljøet påpeker bl.a. at den harde havbunnen gir mange multipler.

– Vi har hatt store utfordringer for å få gode seismiske data i det aktuelle området. Vi mangler også stratigrafisk informasjon for å være sikker på at vi gjør riktige tolkninger. Dessuten er Nordland VII og Troms II tektonisk kompliserte, noe som også bidrar til at tolkningen av dataene er utfordrende, sier den erfarne geofysikeren.

Behov for data

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er inndelt i tre områder: Nordland VI, Nordland VII og Troms II.

Nordland VI ble åpnet allerede i 1994 og i 15. runde tildelte regjeringen to lisenser, hvor Statoil og Norsk Hydro fikk ett operatørskap hver. Her foreligger det derfor en mengde seismiske data, både 2D og 3D undersøkelser, og Statoil rakk i 2000 å bore en brønn før området ble lukket. Brønnen var tørr.

Lengre nord, derimot, i Nordland VII og Troms II, var datamengdene inntil nylig for små til å gjøre et grundig studium av den geologiske utviklingen og en utførlig vurdering av hydrokarbonpotensialet. Det er bakgrunnen for Stortingets bevilgning.

Datagrunnlaget

Aldri før i norsk oljehistorie har det blitt samlet inn så mye data før et nytt område har blitt åpnet. Mens det før åpningen av Norskehavet og Barentshavet for omtrent 30 år siden kun forelå 2D seismikk av svært varierende kvalitet, foreligger det nå både 2D og 3D seismikk utenfor Lofoten og Vesterålen. I tillegg er det foretatt elektromagnetiske målinger. Fra før foreligger kjerner fra grunne boringer fra 1980?-tallet i regi av IKU. De gir informasjon om hvilken type bergarter som vi kan forvente å finne dypere ned i bassengene og gjør det mulig å sette alder på de seismiske reflektorene. NGU har i samarbeid med OD samlet inn gravimetriske og magnetiske data. Og ikke nok med det, i 2000 boret Statoil en brønn (6710/10-1) lengst sør i Nordland VI. Den nådde ned i øvre kritt og påviste tykke lag med sandstein i paleocen.

Tett dialog med fiskerne

De sterke fiskeriinteressene i området gjorde det nødvendig med grundige forberedelser før den seismiske datainnsamlingen startet.

– I 2007 var første skritt å bli enige med Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag om innsamlingsperiode. Neste steg var å foreta en avklaring med Kystvaktsentralen for å få til et godt samarbeid under innsamlingen. Til slutt innkalte vi til åpne møter i Lofoten, Vesterålen og på Andøya for å informere om planene våre, forteller Vaage Melberg.

– Dette var svært lærerikt for oss. Fiskerne var redde for at seismikken skulle skremme bort fisken. Derfor var de blant annet opptatt av mulighetene for å få kompensert for tapte inntekter. I tillegg ønsket de forskning for å øke kunnskapen om skremmeeffekten på fisk av seismikk.

Resultatet fra den første sesongen var 2615 km med 2D seismiske data, en bedre erstatningsordning for tapt fiske, samt planer om et forskningsprosjekt.

Foran 2008-sesongen gjennomførte Oljedirektoratet på nytt folkemøter, denne gang i Lofoten, Vesterålen og på Senja.

Etter innspill fra fiskerne, ble det informert daglig om posisjonene til seismikkfartøyene, både over Bodø radio og på ODs hjemmesider, og da sesongen var slutt satt geologene igjen med 11.688 km 2D seismikk og 697 km2 med 3D seismikk.

ODs datainnsamling ble avsluttet sommeren 2009, og i samråd med fiskernes organisasjoner varte den i bortimot seks uker. For å slippe til med seismikkfartøyet i de aktuelle områdene, foreslo OD en frikjøpsavtale med de aktuelle fiskerne.

– 124 fartøyer gikk inn i en frikjøpsavtale med Oljedirektoratet. Avtalen innebar at fiskerne fikk kompensert for tapt fiske i den perioden seismikkinnsamlingen pågikk. Den innebar også at de hadde full anledning til å fiske i området så lenge det ikke var til hinder for seismikkinnsamlingen. Dette bidro sterkt til at vi fikk gjort jobben som planlagt, påpeker Vaage Melberg.

Også i sommer var Oljedirektoratet i tett dialog med fiskerne under innsamlingen, og det var daglige varsler over Bodø radio så vel som på ODs egne hjemmesider.

– Alle seismikkfartøyer som driver på norsk sokkel må ha fiskerikyndig person om bord. I forbindelse med ODs datainnsamling har det vært to fiskerikyndige samtidig på hvert seismikkfartøy. De fiskerikyndige har lokalkunnskap og kjenner fiskerne. De har hatt svært god dialog med fiskerne, også dette har bidratt sterkt til at OD har fått gjort jobben, sier Vaage Melberg.

Sist sommer ble det også gjennomført et omfattende følgeforskningsprosjekt, blant annet for å studere skremmeeffekten på fisk. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 25 millioner kroner, og det er verdt å merke seg at dette er det største som noensinne er gjennomført på verdensbasis. Resultatene av prosjektet vil bli presentert på nyåret.

Mer data ble det også. Til sammen ble det samlet inn 2063 km2 med 3D seismikk sommeren 2009.

Venter på vedtak

Oljedirektoratets har etter tre sesonger, basert på et vedtak som et enstemmig Storting gjorde i 2006, samlet inn nye data i de farvannene utenfor Lofoten og Vesterålen som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Og selv om OD selvsagt ikke kan røpe noe fra det arbeidet de holder på med, er det naturlig å tro at de har oppnådd målet om en bedre forståelse av petroleumsressursene. Men inntil videre forblir denne kunnskapen en godt bevart hemmelighet hos myndighetene. Det er uvisst når oljeselskapene får tilgang til dataene og anledning til å gjøre sine egne vurderinger.

Etter ODs datainnsamling finnes nå så mye seismikk at mye av grunnlagsarbeidet for at oljeselskapene skal gjøre sin del av jobben er på plass. Statoil har det travelt. Selskapet har gått offentlig ut og sagt at de vil bore i Nordland VI allerede i 2011, etter som det her allerede foreligger en konsekvensutredning. Boring så raskt kan likevel holde hardt. Spenningen er dessuten vel så mye knyttet til hydrokarbonpotensialet i Nordland VII og Troms II der OD har jobbet de tre siste årene.

Men først må det fattes et vedtak om å åpne de tre områdene for leting etter olje og gass. Om, og eventuelt når det skjer, er som kjent gjenstand for en lang politisk prosess.

Forskningsoppdraget

Forskningsprosjektet for å studere effekten av seismikkinnsamling på fiske utenfor Vesterålen i sommer er det største noensinne i sin sjanger. Det foregikk samtidig med innsamling av et stort 3D seismisk program og kostet omtrent 25 millioner kroner.

– Oljedirektoratet har stilt to spørsmål som Havforskningsinstituttet (HI) skal svare på, forteller Jan Stenløkk i Oljedirektoratet som har fulgt forskningen nøye gjennom hele sommeren og høsten.

– Det første er om seismikken har noen innvirkning på fisket, det andre er om hvor lang tid det tar før fisken kommer tilbake hvis den blir skremt.

Det er HI som gjør jobben. De har designet undersøkelsen og har hatt frie hender, i henhold til Stenløkk. Svaret kommer neste år. Før 1. mars er vi lovet. Da vil også rådataene bli frigjort.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

“Et stort felt” (?)

En gigantisk mineralforekomst


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments